Kritisk til fakultetene
- Legg ned instituttene, sa professor Morten Levin
i siste nummer av Universitetsavisa.
- Tro om vi ikke burde beholde instituttene og heller
legge ned fakultetene, mener styrer Helge Fiskaa
ved Institutt for by- og regionplanlegging.
Førsteamanuensis Helge Fiskaa understreker at han på mange områder er enig i Morten Levins diagnose av universitetet, men at han ikke vil gå så langt som til å kalle NTNU en «vernet arbeidsplass». - I alle fall ikke hva angår instituttene. Det er jo på grunnplanet den faglige utviklingen skjer, og produksjonen av ny kunnskap skjer i samspill mellom instituttene. Derimot kan det være større grunn til å stille spørsmål om vi trenger fakultetene. På mange områder virker fakultetene i dag som byråkratiske overbygninger, og som en unødvendig silingsmekanisme mellom universitetsledelsen og fagmiljøene - det vil si instituttene. Jeg tror debatten heller er tjent med at vi retter søkelyset mot fakultetene. Trenger vi denne overbygningen? Kan vi ikke heller styrke universitetsledelsen og instituttene, spør Fiskaa.
Avbyråkratisering
Helge Fiskaa mener det er utbredt enighet om at universitetet
er modent for omorganisering, og at det er på tide at det tas noen
grep. For mindre enn tre år siden var universitetet organisert i
fire nivåer med Unit-ledelsen, egne ledelser ved AVH og NTH i tillegg
til fakulteter og institutter. Ingen ser lenger ut til å beklage
at AVH og NTH forsvant, og Fiskaa mener en nedlegging av fakultetene kan
bidra til å avbyråkratisere organisasjonen ytterligere.
- Fakultetenes egentlige oppgave er å organisere
studiene. Over tid har det blitt slik at fakultetene tar seg av mange oppgaver
som primært hører hjemme på instituttene eller som kunne
forvaltes mer rasjonelt og kavlifisert på sentralt nivå. Fakulte-tene
blir i mange sammenhenger bare byråkratiske mellomledd, mener Helge
Fiskaa.
- Som alternativ tenker jeg meg en form for programstyrer
som kan ta seg av studieprogram, forskningsfelt osv. Ansvaret må
plasseres sentralt, men styremedlemmene skal selvfølgelig hentes
fra de aktuelle fagmiljøene. En slik løsning vil være
fleksibel i forhold til endrete behov og ønsker, og det gir universitetet
bedre muligheter til å gjennomføre sine strategier.
Tydeligere
- Mange vil hevde at fakultetene tross alt står
nærmere instituttene enn universitetsledelsen gjør. At det
er lettere å identifisere seg med et fakultet enn med en fjern universitetsledelse?
- Jeg er klar over fakultetenes tradisjonelle identitetsskapende
funksjon, men spør likevel om ikke systemet er i ferd med å
bli foreldet. Fellesskapet og identitetsfølelsen kan ivaretas gjennom
studie- og forskningsprogram, og ikke nødvendigvis gjennom et kompliserende
mellomledd.
- En nedleggelse av fakultetene ville nødvendigvis
føre til en sterk vekst av sentraladministrasjonen?
- Jeg innrømmer naturligvis at universitetsledelsen
måtte styrkes hvis fakultetene forsvant. Men samtidig ville dette
skape klarere linjer. De ansatte og studentene ville ha noe konkret å
forholde seg til, og tydelighet er alltid en fordel framfor uklarhet. I
dag er det fakultetene som legger opp utdanningsprogrammene. Men heller
ikke dette er noe argument for å beholde den strukturen vi har i
dag. Både forskning og utdanning må ha fellesprogrammer, og
de må ledes sentralt. Selve forskningen og undervisningen vil likevel
skje på instituttnivå ? akkurat som i dag. Det finnes derfor
ingen sterke argumenter for å beholde det mellomleddet som fakultetene
representerer, mener førsteamanuensis Helge Fiskaa ved Institutt
for by- og regionplanlegging.