Universitetsavisa banker på hos

Rigmor Jørgensen

Rigmor Jørgensen er en vellykket omplassering. En vond skulder, samt andre fysiske plager, gjorde at hun og hennes overordnede måtte se i øynene at man hadde valget mellom stadige sykemeldinger, eller å skaffe henne noe annet å gjøre.
I dag påtreffer vi hennes blide åsyn i resepsjonen i Teknostallen. Rigmor Jørgensen er den som tar i mot besøkende og viser dem veien videre.
- Men trafikken er ikke akkurat påtrengende stor. Så heldigvis har jeg andre arbeidsoppgaver i tillegg, sier hun.
Ved siden av jobben i resepsjonen har hun ansvar for fraktregister og materiellregister. Arbeidstida er likelig fordelt mellom de to oppgavene.
Hun begynne å jobbe ved universitetet i 1984, i renholdsseksjonen. Den jobben hadde hun fram til 1996. Da ble yrkesplagene for store. I april samme år begynte hun i sin nåværende jobb. Før hun ble universitetsansatt, jobbet Jørgensen noen år i det private.
- Faktisk er jeg utdannet kjøtt-skjærer.
- Så når høstslaktet fraktes til det Jørgensenske hjem, kommer det i helt format mens du står klar med saga?
- Nånei. Jeg har lagt den karrieren bak meg, sammen med vaskinga. Nå får slakteren ta seg av det.
Hun er født og oppvokst på Bromstad. Mannen kommer fra Byåsen. Sammen har de tre barn. Rigmor Jørgensen trives godt som NTNU-ansatt.
- Synes du at du har en god arbeidsgiver?
- Både ja og nei. Selv er jeg svært godt fornøyd - i dag. Her har vi fine lokaler, et godt arbeidsmiljø og gode kolleger. Universitetet er også en stabil og god arbeidsgiver - det er aldri noe tull med lønna, og den kommer når den skal. En annen ting er at her har jeg en yrkestittel - sekretær - som er min og som følger med meg i systemet. Dersom det skulle bli aktuelt å flytte på meg, får jeg tittelen med meg. Slik var det ikke i min tidligere jobb: Vi var 25 damer i en «pott», sier hun.
Jørgensen tror ikke det er blitt noe bedre etter at en felles administrasjon ble innført.
- Nå har man én renholdsledelse som er plassert på Gløshaugen og som alle skal forholde seg til. Slikt skaper ikke akkurat nærhet i arbeidssituasjonen.
- Slik sett føler jeg at jeg har fått se begge sider. Her blir vi tatt vare på,  synes vi.
På sikt er planen at administrasjonen i Teknostallen skal flytte opp på Gløshaugen. Det er ikke et prospekt Rigmor Jørgensen ser fram til.
- Det er en reell fare for at vi blir «borte» etter en slik flytting - at vi i materialseksjonen gjemmes bort i et hjørne av ett av byggene der oppe: Vi eksisterer på papiret, ikke mer.
- Så du har ikke lyst til å flytte?
- Egentlig ikke. Her har vi det så bra vi kan ha det.

Tore Oksholen

forsida  nyheter  kronikk  innspill  kultur  debatt