- Vitenskapelig stoff er vanskelig å oversette, men spennende og morsomt, sier translatør som har funnet sin nisje: forsker-Norge.

Translatører - oversettere - er en fåtallig yrkesgruppe i Norge. Enda færre er det som oversetter fra engelsk til fransk. En av de få som gjør dette, heter Hilde Hådem. Hun er 34 år gammel, har studert statsvitenskap, språk og journalistikk i Frankrike, og har funnet sin nisje på oversettermarkedet: Hun jobber helst for forskere.

- Vitenskapelig stoff kan være veldig vanskelig å oversette. Men det er mye mer spennende enn kontrakter og handelsbrev. Jeg lærer så utrolig mye, og det er så artig når en eller annen vitenskapelig sammenheng plutselig går opp for meg! sier hun.

Skjulte beskjeder

Hådem oversetter fra engelsk og fra skandinaviske språk til fransk; og fra fransk til norsk. Det er kanskje ikke hver dag en Sintef- eller NTNU-forsker har behov for en fransk oversettelse, men noen ganger skal en artikkel inn i et fransk tidsskrift, og noen ganger skal det både skrives brev og lages rapportsammendrag i forbindelse med internasjonale konferanser.

- Da nytter det ikke å jobbe som en maskin: bare oversette slavisk ord for ord. Å legge inn kulturforståelse blir en veldig viktig del av jobben. Vi har så ulike presentasjonsformer i Norge og Frankrike. En franskmann vil lett kunne bli forvirret over måten en nordmann åpner et brev eller et foredrag på, og fornærmet over måten han avslutter på. Det finnes så mange skjulte beskjeder både i språk og væremåte. Jeg ser det som min jobb å hjelpe de norske forskerne å definere målgruppene og vise respekt for mottaker, forklarer Hådem.

Og den som tror at norske forskere er omstendelige og fulle av forbehold, kjenner åpenbart ikke de franske. - Nordmenn tenderer til å være veldig bastante i sne presentasjoner. Der en nordmann vil si at «...forsøkene viser at vi kan regne med en prosent-andel på rundt 20...», bruker franskmannen masse ord, detaljer, forklaringer, forbehold og henvisninger for å si det samme. Slike forskjeller kan det være nyttig at jeg minner om, sier oversetteren.

Når det gjelder artikler, er det vanligvis engelsk som er utgangspunktet. Men NTNU-ernes engelsk er vanligvis ikke egnet til å imponere Hilde Hådem.
- Den er ikke god i det hele tatt! Ofte oppstår en slags intern-engelsk i bestemte miljøer, noen ganger kan jeg kjenne igjen instituttet på engelsken! Det er så mye norsk i den at jeg tror en engelskfødt oversetter ville ha større problemer enn jeg har, sier hun. - Men forskerne er glad for tilbakemeldingene, og ser det ofte selv når jeg påviser det.

Kontaktnett i Frankrike

Vitenskapelige oversettelser krever sitt, og Hådem kjenner sin begrensning. Skal hun for eksempel oversette en artikkel om kuldeteknikk, må hun først be forfatteren sette henne inn i grunnprinsippene for faget. Deretter gjør hun en skum-oversettelse, ord for ord, der hun avmerker hva hun siden må slå opp i sine mange ordbøker. Så begynner det virkelige arbeidet, med å konsultere ordbøker på flere språk, holde dialogen med den norske forfatteren, eventuelt ta kontakt med franske forskere, og få det hele til å henge sammen både faglig, språklig og kulturelt. - Jeg har et stort kontaktnett i Frankrike, og vet hvor jeg skal henvende meg for å få hjelp med den faglige terminologien. Jeg får også alltid artikkelen korrekturlest av en fransk fagperson, forklarer Hådem.

- Hva er den morsomste typen oppdrag du får?

- Når jeg lærer noe nytt, og et helt ukjent fagområde åpner seg for meg. Nylig hadde jeg for eksempel en artikkel om skipskonstruksjon. Plutselig forsto jeg prinsippene for stabiliseringsberegninger og hva som kan forårsake passasjerulykker. Det var en flott aha-opplevelse, sier translatør Hilde Hådem.