- Håpet på åpnere holdning

NTNU-rektor Emil Spjøtvoll og Orgut ble utsatt for hard kritikk under de to folkemøtene på Dragvoll og Gløshaugen nylig, hvor forslaget til omorganisering ble presentert. Spesielt ble forslaget til ny instituttmodell utsatt for flengende angrep.

- Hva var din umiddelbare reaksjon etter de to informasjonsmøtene?

- Det framkom mange interessante reaksjoner. Jeg hadde håpet at man ville være mer villig til å prøve ut de ideene som lå i forslaget, tenke igjennom mulighetene, ikke bare henge seg fast ved det som er problematisk. Jeg hadde håpet på å bli møtt av en mer åpen holdning i så måte. Det ble mer en konfrontasjon: Man betrakter verden kun fra ett bestemt ståsted, uten å forsøke å se hvordan den ser ut fra et annet ståsted.

- Ble du overrasket over at reaksjonene var såpass sterke?

- Jeg ble ikke overrasket over synspunktene som kom fram.

- Syns du det var noen vesentlig forskjell mellom reaksjonene på Dragvoll og på Gløshaugen?

- Det var nok flere som var sterkt kritiske på Dragvoll. Mens vi ble møtt av mer balanserte reaksjoner, et bredere spektrum av synspunkter på Gløshaugen.

- Kan vi her ane de gamle frontlinjene mellom ex-NTH og ex-AVH - at de ikke-teknologiske fagene er mot Orgut, mens de teknologiske er for?

- Nei, så enkelt går det ikke an å si det. På det gamle NTH var det folk som var sterkt kritiske, mens det på Dragvoll fantes også positive røster. Ellers er det på sin plass å peke på at det gjerne er de som er sterkest engasjert mot, som stiller på slike møter. Dette skal ikke frata dem tyngde, for det viktige er realiteten i argumentene.

- Over til det konkrete innholdet i kritikken mot Orgut-forslaget: Dere møtte sterkest motbør når det gjelder den nye instituttmodellen. Blir det til at dere dropper forslaget om en ansatt styrer og terminering av instituttstyret?

- Foreløpig har vi ikke tatt stilling til dette. Vi er i en prosess, og den framlagte modellen er et alternativ til den nåværende. Kollegiet har bedt oss om å forfølge den vi har valgt.

- Men har du mistet noe av lysten til å jobbe for dette forslaget, når du ser hvor sterke reaksjonene er?

- Nå er ikke dette forslaget noen endelig anbefaling eller konklusjon. Først til høsten vil Orgut fremme sine forslag. Der vil vi beskrive den modellen vi nå har; den nye modellen som nylig har vært lagt fram for diskusjon; og vi vil vurdere eventuelle mellomløsninger. Ut fra en totalvurdering vil Orgut gi sin anbefaling til Kollegiet.

- Hva om dere ga en gruppe av de sterkeste kritikerne den utfordring å be dem fremme et alternativt forslag?

- Nei, jeg synes det ville vært å løpe fra sitt ansvar. Det er Orguts jobb å fremme og vurdere forslag. Vi har invitert til diskusjon gjennom ulike fora, og det er slik vi mottar innspill. Ellers er det jo ofte slik at når folk får seg presentert noe som er svært ulikt det de er vant til, så er de umiddelbare reaksjonene negative. Men så vil det begynne en tankeprosess, som forhåpentligvis vil lede fram til mer nyanserte synspunkter - endog endrede standpunkter. Det må selvfølgelig også Orguts styringsgruppe være villig til.

- Hva med forslaget om endring av instituttmodellen sett i forhold til Universitetsloven? Har dere sjekket med KUF om loven vil sette bom for forslaget?

- Det har vært nevnt for departementet, men jeg ser ingen grunn til å fremme saken overfor dem før vi har et skikkelig forslag å legge på bordet.

- Men du vil ikke si noe om hva du tror?

- Det kan tenkes flere alternativer her: For eksempel kan vi prøve ut modellen på enkelte fakulteter. Men først må vi finne ut av hva vi selv vil.

- Roar Artnzen hevder at de «humboldtske ideer» er moden for historiens skraphaug?

- Det spørs hva man legger i begrepet «humboldtske ideer». Hovedpoenget er at universitetene har en rolle i samfunnet. Rollen endrer seg over tid. De oppsto som rene profesjonsanstalter for utdanning av leger og prester. I andre perioder har dannelsen av det frie og opplyste menneske stått sterkt. Vår oppgave er å utforme en universitetsmodell tilpasset dagens og morgendagens krav. Og dersom man tror at hver vitenskapelig ansatt kan drive på med sine egne ting, etter eget hode, uten å forholde seg til samfunnets krav og forutsetninger, så er det feil. Universitetet risikerer å bli tapere i framtidas samfunn dersom vi ikke er bevisste på hva vår spesielle funksjon skal være, og ivaretar denne med styrke. Det krever samhandling og handlekraft. Hovedaktørene i dette er fagmiljøene. Derfor er vi opptatte av instituttstyrerrollen.