Det er ikke min hensikt å bruke mye spalteplass på denne diskusjonen om fagtilbudet på sosialøkonomisk institutt, men jeg finner det nødvendig å komme med en presisering av kritikken som jeg kom med i mitt forrige innlegg og komme med noen kommentarer til instituttstyrer Dyrstads innlegg.

Det som jeg i all hovedsak mener, er at man må kunne ta seg tid til i undervisningen å drøfte problemstillinger som har en naturlig tilknytning til temaer som gjennomgås.

Etter min mening er det da en selvfølge at man diskuterer vekst /bærekraftig utvikling på grunnfaget da vekst og miljøøkonomi er sentralt i pensum. (Det stemmer det at det er bare ett kapittel i hovedboka som dreier seg om økonomisk vekst, men foreleser brukte mye tid på å gjennomgå vekstteori.) Hvis det er slik at grunnfagsstudenter ikke har kunnskap nok til å drøfte dette, bør drøftingen utsettes til mellomfag eller hovedfag.

I tillegg er det etter min mening en selvfølge at både positive og negative sider ved frihandel og frie kapitalbevegelser blir drøftet, vel å merke hvis handel og kapitalbevegelser er et tema i pensum. Handelsteori og kapitalbevegelser er vel noe som først for alvor blir innført på mellomfag og positive og negative sider av frihandel og frie kapitalbevegelser er vel noe som bør drøftes på mellomfag og ikke på grunnfag.

Jeg mener ikke som Dyrstad tror at jeg mener, at alternative økonomiske systemer bør være et tema på grunnfagspensum da jeg er litt enig at det kan være vel så omfattende på grunnfag og at det heller bør introduseres på et høyere nivå. Det virker også som Dyrstad tror at jeg mener at veldig mye tid i skal brukes på å drøfte vekst / bærekraftig utvikling, det mener jeg ikke. Det er etter min mening merkverdig hvis det skulle være slik at det ikke er plass til noen få timers drøfting av denne viktige problemstillingen, og jeg tror ikke at dette trenger å komme på bekostning av andre temaer som gjennomgås på grunnfaget, slik at grunnfagstilbudet ikke vil skille seg nevneverdig ut fra den undervisningen man har i Oslo og Bergen.

I tillegg så er vekstproblematikken nærmest fraværende i pensumlitteraturen. Dagens pensumlitteratur bør i høyeste grad suppleres med litteratur som behandler dette mer grundig og seriøst.

Til nå har jeg utelukkende sagt hva jeg mener om pensuminnholdet i faget sosialøkonomi. I tillegg så bør man kunne invitere representanter fra den ikke så ubetydelige minoritet av samfunnsvitere og økonomer som mener at man må foreta store endringer i vår sosiale og økonomiske organisering for å bringe utviklingen inn på rett spor. Dette bør ikke være en del av pensum, men gis som gjesteforelesninger, kanskje i samarbeid med andre institutter.