Uten konsesjon og uten personvern
Som faglærer ved siv.ing.-studiet kjenner du det sikkert, skjemaet med rosa rand der du ber studentene bedømme ditt kurs på en skala fra 1 (svært dårlig) til 9 (svært godt). På skjemaets revers er det avsatt plass for friske kommentarer fra dem du har «underholdt» med vekslende hell de siste uker og måneder. Sentral fagevaluering kalles dette tiltaket ? og blir administrert av Pedagogisk avdeling i Studieadministrasjonen. Resultatene formidles til faglærer, instituttstyrer, fakultetsdirektør, pedagogisk koordinator, det lokale undervisningsutvalg, m.fl. Tiltaket er både prisbelønt og omstridt, men er det lovlig, slik det praktiseres idag?
Vi har en Personregisterlov her i landet, skrevet for å ivareta personvernet. Da fagevalueringen samler opplysninger som kan tilbakeføres til navngitt person (les: faglærer) og få betydning for dennes arbeidsmessige situasjon, kommer ordningen inn under denne loven. Fagevalueringen har vært oppe til juridisk vurdering i Datatilsynet, først i 1994. Universitetet (NTH) ble da gitt konsesjon for videreføring av tiltaket, men på den betingelse at det ble innhentet samtykke fra faglærer og taushetserklæring fra dem (instituttstyrer, fakultetsdirektør, m.fl.) som skulle ha tilgang på resultatene. Denne løsningen ble så prøvet ut våren 1995. Av i alt 109 fag som var tatt ut for evaluering, ble det skrevet rapport på 69. Det tilsvarer en «yield» på 65%, slett ikke dårlig om vi sammenlikner f.eks. med den svarprosent man i middel oppnår for de enkelte kurs.
Men en ordning basert på frivillighet var åpenbart tung å svelge for Studiedirektøren og hans pedagogiske avdeling. 65% var ikke nok. Dessuten ble det så mye arbeid med å følge konsesjonen, må vite. Samme høst (1995) var vi derfor tilbake til konsesjonsfri fagevaluering, etter en ny runde i Datatilsynet. «Problemet» var spørsmål 7 i det omtalte skjema: «Hvordan vurderer du presentasjonsteknikken til faglærer?» Datatilsynet gav 2 opsjoner for konsesjonsfri evaluering basert på dette skjemaet, enten (1) å gjøre uttrykkelig oppmerksom på at spørsmål 7 ikke skal besvares eller (2) å sikre at kun faglærer får kjennskap til opplysninger fra spørsmål 7. Det ble presisert at betryggende rutiner måtte på plass for å sikre at ingen andre enn den opplysningene gjelder får tilgang på dem. Studiedirektøren gikk for opsjon 2, etter råd fra SUK (den sentrale utdanningskomité).
Er så personvernet ivaretatt, slik ordningen praktiseres i dag? Som instituttstyrer mottok jeg nylig en tykk bunke med evalueringsskjema for de utvalgte kurs på instituttets høstmeny. I histogrammene med «karakterer» fra 1 til 9 var resultatet for spørsmål 7 behørig «overmalt», i tråd med Datatilsynets pålegg. Men hva hjelper det, når alle rådata er åpent tilgjengelig!? Rett nok har vi idag en aldersstegen lærerstab på Gløshaugen, men Studiedirektøren gjør likevel klokt i å regne med at vi stadig kan kunsten å finne gjennomsnittverdien, selv uten optisk leser og tilhørende programvare. Snur jeg bunken, finner jeg studentenes kommentarer til undervisning, lærebok og øvinger for de enkelte kurs, og disse kommentarene ligger på ingen måte unna en «utdyping» på spørsmål 7. Jeg siterer i fleng: «foreleser NN (min anonymisering) er vanvittig monoton og kjedelig», «NN var elendig og burde byttes ut», og «vi trenger gode pedagoger fremfor gamle professorer». Slike kommentarer vandrer i dag fritt ut til styrere, direktører og undervisningutvalg. Det er såmen grunn til å spørre om Studiedirektøren har oppfattet Datatilsynets betingelser for konsesjonsfri fagevaluering.