Ingen datakollaps ved NTNU når vi går inn i det 21. århundre, lover IT-sjef Stig Ole Johnsen.

Det er mindre enn to år til vi runder et nytt tusenårsskifte, og verden over jobber datafolk på spreng for forhindre kollaps i systemer som ikke var laget for å fatte nettopp dette. Enkelte skisserer de verste scenarier, der maskiner løper løpsk eller blacker helt ut. Menneskers identitet kan bli slettet, romsonder falle ned, og gigantiske databaser forsvinne i løse lufta, spår de største pessimistene.

Det aller største problemet, mener mange, er egentlig det at vi ikke vet, og heller ikke vil få vite før det eventuelt er for sent, hva som kommer til å skje. Problemene er helt nye, og ingen har løst dem før. IT-sjef Stig Ole Johnsen ved NTNU tar imidlertid det hele - i hvert fall universitetets del av det - med knusende ro. - Dette har vi full kontroll over, forsikrer han.

Nye systemer

Når det gjelder de såkalte ADB-systemene, føler IT-sjefen seg på trygg grunn. Det nye økonomisystemet som ble innført ved årsskiftet, er laget for å takle tusenårsskiftet. Det samme er det nye lønns- og personalsystemet som skal settes i verk fra kommende årsskifte. Likeså ble det nye studentdatasystemet - som også administrerer doktorgradsstudentene - innført i 1997, under forutsetning at det skulle klare år 2000-brasene. - Alle våre nye systemer lages nå med fire sifre i årstallet, så her ved NTNU skulle det ikke bli noe som helst tull med verken lønn eller pensjonspoeng med mindre bankene, Skattedirektoratet eller Rikstrygdeverket begynner å tulle, sier Johnsen.

Han forsikrer også om at all programvare som blir innkjøpt, anskaffes med krav om grei tusenårshåndtering, og at leverandørene av nett- og telesystemer forplikter seg til å ivareta disse problemene. Når så alle Unix- og Windows-serverne har fått oppdaterte operativsystemer som tenker på tusenårsproblematikken, mener IT-sjefen at det meste burde være under kontroll fra hans side.

- Så du garanterer smertefri overgang for alle?

- Gamle datamaskiner og gammelt utstyr som folk har stående omkring, tar jeg ikke noe ansvar for. Heller ikke for de systemene som styrer roboter, heiser, klokker, strøm, adgangskontroll og så videre. Det er Teknisk avdeling sitt ansvar. Og for min egen del: ti ville hester skal ikke få meg opp i et fly eller ut i en hvilken som helst trafikksituasjon ved midnattstider den 31. desember 1999! Da skal jeg sitte helt stille hjemme i stua mi og vente på at det går over.

- Der ble vi visst tatt på senga. Vi er oppmerksom på disse problemene, men har ennå ikke planlagt noen mottiltak, medgir seksjonssjef Reidar Eriksen på Teknisk avdeling. Men han kan ikke tenke seg at tusenårsskiftet kan bli noe stort problem. Teknisk avdeling har bare èn stor PC som vil bli berørt; den styrer varme- og ventilasjonsanleggene i alle bygg. - Og det må da være en bagatell å få orden på den, tror Eriksen.

Veggklokkene på NTNU tikker og går på døgn- eller ukebasis, og er revnende likegyldige med både år, tiår og tusenår. Disse er dessuten styrt av et atomur i Tyskland, og det regner Eriksen rolig med blir tatt hånd om der.

Staten kartlegger IT-problemer ved tusenårsskiftet

I disse dager sender Arbeids- og administrasjonsdepartementet ut et spørreskjema til alle andre departementer og statsinstitusjoner, for å få kartlagt om det offentlige er godt nok forberedt på å møte IT-problemene ved tusenårsskiftet. Svarfristen er knapp, og allerede i mars i år tar departementet sikte på å ha ferdig en statusrapport. Det understrekes imidlertid at det er den enkelte etat, departement eller institusjon som hver for seg har lederansvar for de tiltak som må gjennomføres. Administrasjonsdepartementets oppgave er å samordne virksomheten, bidra til erfaringsutveksling og generelt bevisstgjøre den offentlige sektor på de mange IT-oppgavene som er knyttet til kommende tusenårsskifte.

Det er allerede etablert et år 2000-forum som har drøftet resultatet av en foreløpig spørreundersøkelse foretatt i fjor. Denne tyder på at de store etatene er oppmerksomme på problemene, og allerede er i gang med å planlegge endringer i datasystemene.