Aslak Bolts jordebok ble skrevet i Erkebispegården i Trondheim for 565 år siden. Før jul ble den presentert i ny utgave, på samme stedet som den ble til.
I 1430-årene utarbeidet erkebiskop Aslak Bolt en oversikt over jordegods som lå under domkirken i Nidaros på den tida, en såkalt jordebok. En jordebok inneholder opplysninger om gårder, bruk, skyldparter eller andre besittelser eller rettigheter av økonomisk betydning, og av Aslak Bolts jordebok framgår det at erkebispesetet i Nidaros var en betydelig eiendomsbesitter i høymiddelalderen. Her finner vi mer enn 3000 gårds- og stedsnavn, og boka inneholder detaljerte opplysninger om hvordan og hvorfor jordegodset kom på biskopens hender. Det kunne være alt fra donasjoner til bøter for usedelig atferd, og bak de knappe referansene aner vi mang en dramatisk historie.
Boka var i bruk i Erkebispegården fram til reformasjonen i 1537. Da tok Norges siste erkebiskop, Olav Engelbrektsson, den med seg da han flyktet til Nederland. Via mange og lange omveier kom den omsider tilbake til Norge, og i 1852 fikk historikeren P.A. Munch den utgitt. Siden den tid har boka for norske historikere vært en av de viktigste kildeskriftene om norsk bosetting fra Nordmøre til Troms.
For menigmann
Munchs utgave er i dag vanskelig å oppdrive, og den inneholder nok en del tolkningsfeil. Derfor besluttet Riksarkivet, som nå tar vare på det opprinnelige håndskriftet, å gi boka ut på nytt, denne gangen oversatt til moderne norsk.
Det har gitt Riksarkivet mulighet til å rette opp feil og mistolkinger av originalkilden, og foreta sikrere identifisering av gårds- og stedsnavn på grunnlag av nyere forskning. Og oppsettet med originalteksten (i moderne typer) på den ene boksida og oversettelsen på motstående side gir både historikeren og menigmann en helt annen tilgang til stoffet. Utgivernes håp og tro er nå at boka vil nå et langt breiere publikum enn noen gang før.
Det er Riksarkivets Jon Gunnar Jørgensen, Tor Ulset og Knut Sprauten som står bak nyutgivelsen, godt hjulpet av historikere ved andre norske institusjoner, blant andre professor Jørn Sandnes ved NTNU og Audun Dybdahl, leder ved NTNUs Senter for middelalderstudier.
Hyrdebrev fra Gløshaugen
Universitetsbiblioteket trykker opp vitenskapshistoriske perler fra samlingene. Først ute er biskop Gunnerus.
Johan Ernst Gunnerus (1718-1773) var biskop over Trondhjems stift, grunnlegger av det som skulle bli Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og en av sin tids virkelig store folkeopplysere. Umiddelbart etter sin tiltredelse som biskop i 1758 sendte han ut til stiftets presteskap et såkalt Hyrdebrev. Det er her han offentlig setter fram planen om opprettelse av et vitenskapelig selskap. Brevet oppmuntrer geistligheten til å dyrke vitenskapene, særlig teologien og filosofien. I en tysk utgave av hyrdebrevet, som kom året etter, nevnes også naturvitenskapene, som jo etter hvert ble biskopens hovedinteresse.
Vi vet hvordan det gikk. Trondheim fikk landets første vitenskapelige selskap, som fortsatt lever i beste velgående. Det ble museum, og det ble bibliotek - alt i våre dager trygt plassert under NTNU-paraplyen.
Nå er biskopens hyrdebrev trykket opp på nytt, i Universitetsbibliotekets splitter nye faksimileserie «Facsimilia Bibliothecae Universitatis Nidrosiensis».
Innsikt i kunnskapsprosessene
Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT) forvalter dokumenter fra alle fagområder, også kunnskapshistoriske dokumenter helt tilbake til middelalderen. Et viktig aspekt ved moderne kunnskap er innsikt i vitenskapens historie og kunnskapsprosessene. Som et ledd i formidlingen av vitenskapshistoriske dokumenter etablerer UBiT nå altså en faksimileserie, der planen er å trykke opp noen av perlene i samlingene - artige og litt spesielle ting som kan bidra til å fortelle hvordan vitenskapens har utviklet seg som den har gjort til i dag. Her, som ellers, er tverrfaglig et stikkord: serien skal representere alle NTNUs fag, og redaksjonskomiteen anslår etpar utgivelser i året.