Sintef-B ordningen skal nedlegges. Dette er den korte og kontante beskjeden som nå spres utover NTNU fra sentraladministrasjonen og KUF (bl.a. i Universitetsavisa nr. 18 og Adresseavisen 26. juli i år). Hva innebærer dette? Er det kontroversielt, eller er det ikke noe å bråke om? Hvorfor står det så lite i Universitetsavisa om en sak som kan føre til at i størrelsesorden 100 forskere og teknikere sies opp eller selv sørger for å komme seg unna? Hvorfor protesterer ingen, eller er det slik at protestene glatt blir oversett? I fagmiljøene hersker nå en oppgitthet som bare kan slå ut negativt. Er det dette realfagsmiljøet ved NTNU trenger nå som realfagbygget skyter i været og alle framhever behovet for tverrfaglig forskning?
Spørsmålene er mange. Som mangeårig Sintef-B ansatt og med ansvar for koordinering av en forskningsgruppe basert på Sintef-B med ca. 15 forskere og ingeniører (i tillegg til ca. 15 stipendiater) tilknyttet denne forskningen, føler jeg at noe bør sies og gjøres.
Først litt om Sintef-B. Ordningen startet i 1974, og er en regnskaps- og forvaltningsordning for eksternfinansiert oppdragsforskning som NTNU (tidligere NTH) har påtatt seg. Ca. 200 millioner kroner kanaliseres årlig fra oppdragsgiverne via Sintef til fagmiljøene. Inntektene forvaltes av fagmiljøene, dvs. til vitenskapelig ansatte (prosjektlederne) og institutter ved NTNU, og er de fleste steder et helt nødvendig tilskudd til daglig drift for å opprettholde undervisningen av våre studenter. Bl.a. har disse inntektene bidratt til at fagmiljøene har holdt seg på høyden med hensyn til avansert instrumentering, og vi har ansatt høyt kvalifisert personale til å holde utstyret oppegående til enhver tid.
Ordningen omfatter totalt 240 personer som Sintef har ansatt på heltid etter anmodning fra fagmiljøene ved NTNU, og er underlagt Riksrevisjonens kontroll. De ansatte, som altså kalles Sintef-B ansatte, har sin arbeidsplass ved NTNU, men er ellers en geografisk splittet og på mange måter lite synlig gruppe. Deres hverdag skiller seg imidlertid fra de fast ansatte ved at de selv (sammen med sine foresatte) må skaffe seg et inntektsgrunnlag gjennom ekstern finansiering, ofte i et konkurranseutsatt marked. Omfanget av Sintef-B virksomheten viser at ordningen har vært en suksess. Alle som har erfaring fra virksomheten, slutter sterkt opp om den.
Tross avhengigheten av eksterne inntekter har det vært lett for fagmiljøene å tiltrekke seg dyktige medarbeidere, og disse har bidratt til at fagmiljøene og dermed NTNU har kunne framvise gode og interessante forskningresultater.
Min første påstand er at nedleggelse av Sintef-B vil føre til at dyktige fagfolk forlater NTNU til fordel for Sintef eller industri og forvaltning, gjerne sør for Dovre. Eksterne inntekter i hundremillionerklassen som hittil har kommet fagmiljøene ved NTNU til gode i tider med knappe offentlige budsjetter, vil raskt tørke inn. Tverrfaglig forskning som møysommelig er bygget opp over 10-15 år, vil raseres. Det som allikevel bekymrer meg mest, er den personalpolitiske siden. Det eneste de Sintef-B ansatte vet med rimelig sikkerhet, er at de ikke har samme jobb etter 1/1-99.
Når Sintef-B nedlegges og overføres til NTNU, er det i første omgang de Sintef-B ansatte som sitter igjen med svarteper. I Universitetsavisa nr. 18 omtales situasjonen (NTNU-Sintef) som skilsmisse ved dom. I skilsmissesaker har barn over 12 år en betydelig rett til å påvirke sin egen tilværelse etter skilsmissen. Det finnes B-ansatte som er over 12 år, ja faktisk finnes det B-ansatte som har vær ansatt så lenge. De bør ha noe å si, eller er de regelrett uønskede «barn» som skal kastes ut av hjemmet (ut på legd)? En ting er sikkert: forsvinner barnet ut, mister foreldrene (les: NTNU og instituttet) barnetrygden og kontantstøtten (les: eksterne inntekter).
Svarteper igjen. Hvis barnet fortsatt skal få bo hjemme (eller overtales til å bli hjemme framfor å søke lykken på egen hånd), bør en del ting avklares.
F.eks. ukepenger (les: lønn) osv. Her må NTNU komme opp med et fyllestgjørende svar - brennkvikt! Sintef-B ansatte med mer enn 4 års fartstid regnes etter arbeidsmiljøloven som fast ansatte. Hva tilbyr NTNU?
Hva med barnehageplasser vi har fått som Sintef-ansatte, mister vi dem? Vi må ha full klarhet i alternativene, nå!
Det siste signalet om kollektiv overføring av Sintef-B til NTNU allerede 1/5-98 (midt i en budsjettperiode) er direkte hårreisende. Det blir ingen tid og mulighet til å planlegge overgangen med alle dens nåværende uante konsekvenser. Konsekvensene er rett og slett ikke utredet! La gå at stipendiatene overføres, det er egentlig ikke så unaturlig at de ansettes ved universitetet. For fast ansatte forskere og ingeniører/teknikere samt deres foresatte kan vi altså risikere å skifte arbeidsgiver, økonomi- og regnskapssystem mm., midt i prosjektet. Den administrative omleggingen vil åpenbart kvele den faglige aktiviteten i et omfang som ikke kan være forsvarlig. Lurer på hvordan vi skal utforme faktura til f.eks. Norges forskningsråd eller andre oppdragsgivere i 2. kvartal 1998. Det er klart at overføring uansett må utsettes til prosjektet utløper. Dette vil si at Sintef-B må bestå i minst 3-4 år, uansett hva det ellers blir til. Innen denne tid vil forhåpentligvis NTNU ha rukket å bygge opp et like godt system som Sintef-B (noe de stadig påstår de skal klare).
NTNU har utvilsomt hatt en konkurransefordel i Sintef-B ordningen i forhold til de andre universitetene. Mon tro om ikke de andre universitetene i det stille applauderer det som nå skjer. Tidligere klarte universitetet (NTH) å motstå presset fra KUF om avvikling og har oppnådd langvarige dispensasjoner. Dette viser i seg selv at ordningen slett ikke er så klanderverdig som det gis inntrykk av. Et nytt reglement for oppdragsforskning er imidlertid utarbeidet av KUF. Nå skal det liksom ryddes opp! På spørsmål fra Univ. avisa (27. nov.) om hva som er galt med dagens ordning, sier Østvedt i KUF «Den er i strid med gjeldende vedtekter. Dette må vi få brakt i orden». De formalbyråkratiske argumentene som anføres, synes meg ganske syltynne i forhold til de drastiske konsekvensene, og er KUF i det hele tatt klar over at fagmiljøene ved NTNU nå fortviler? Rasering av en gjennom 20 år veldrevet og en for NTNU særdeles gunstig ordning synes mildt sagt drastisk når ankepunktene har vært av type sykepengeavsetning, renteinntekter på oppsparte midler (ikke lov i staten!) og professorers ekstragodtgjørelse for aktiv ekstrainnsats for å tilføre NTNU ressurser. Når det gjelder det siste (som ass. økonomidirektør Amdahl ved NTNU i hovedsak fokuserer på i Univ. avisa nr. 18), tror jeg at professorer med høy markedsverdi uansett lett vil sikre sine ekstrainntekter gjennom private konsulentfirmaer o.l. utenfor universitetets kontroll. Dette er jo forøvrig ikke uvanlig allerede. Uansett, hvis det er slikt smårusk som saken står om, må dette kunne ordnes uten å skylle barnet ut med vaskevannet.
Hvor dagens administrasjon ved NTNU egentlig står i saken, synes uklart.
Jeg går ut fra at de har argumentert knallhardt for dagens ordning på sine møter i KUF. I så fall er de på linje med fagmiljøene som har engasjert seg sterkt i denne saken, og har oversendt NTNUs ledelse alle synspunkter og reaksjoner. NTNU var i alle fall veldig raske med å signalisere at de tar kravet om nedleggelse av Sintef-B til etterretning, og jeg spør om de føler at de involverte fagmiljøene er like enige i dette? I alle fall var ingen B-ansatte informert eller forespurt i forkant. Hvorfor har ikke KUF vært her og snakket med oss dette angår mest? Det er forøvrig interessant å merke seg at KUF i dette spørsmålet faktisk har åpnet for videre samarbeid med Sintef, dog innenfor det nye reglementet.
Man bør vel også finne ut hva Nærings- og handelsdepartementet mener om dette. Norsk industri og forskningsrådet har jo hele tiden vært fornøyd med ordningen og brukt den til å finansiere en rekke stipendiater. Det viser seg forresten at industrien, f.eks. gjennom organisasjoner som VISTA, heretter selv vil ta hånd om ansettelse av stipendiater de finansierer, bl.a. for å unngå den skyhøye overhead'en som er på trappene. NTNU har gitt sin velsignelse.
Man kan spørre seg hvorfor Sintef-B ikke bare kan overføres til regulær Sintef-virksomhet, spesielt siden de Sintef-B ansatte allerede har Sintef som formell arbeidsgiver. Overgang til Sintef er heller ikke uvanlig når utviklingen i enkelte fagmiljøer tilsier det, men i andre miljøer har B-aktiviteten ligget adskillig nærmere den grunnleggende forskningsaktiviteten ved NTNU enn Sintefs mer anvendte profil. En titt på f.eks. listen over referee-behandlede vitenskapelige vil avsløre at det står mang en Sintef-B ansatt bak disse, som i disse evalueringskåte tider tillegges så stor vekt. Dessuten er åpenheten en helt annen i Sintef-B.
Prosjektene involverer gjerne stipendiater og studenter, som her får verdifull opplæring i felter som etterspørres i næringslivet og andre steder. Mange av de mest inntektsbringende og livskraftige Sintef-B grupperingene vil forlate NTNU til fordel for Sintef, som sikkert ikke er lei seg for det. Pr. i dag er det klart at en stor gruppe allerede vil gå over til regulær Sintef-virksomhet fra 1/1-98, og at en annen har signalisert at de vil starte forhandlinger med samme siktemål. Jeg har skjønt det slik at KUF ønsker å skille mer mellom NTNU og Sintef og å hindre 'sammenveving' av virksomhet. Vi ser her et klart eksempel på at det er Sintef som styrker sin innflytelse på faglig aktivitet - på bekostning av NTNU - når B-virksomhet går over til Sintef. Jeg lurer på om det var det KUF egentlig ville oppnå? Vil NTNU det?
Det har vært hevdet at NTNU ved eksterne prosjekter av Sintef-B typen avgir akademisk frihet og binder seg opp til f.eks. industrien.
Publiseringspraksisen viser igjen at dette ikke er tilfelle. Vår egen erfaring fra NOBIPOL er at industripartnerne generelt godtar full akademisk åpenhet i et omfang vi som universitetstilknyttede krever for å ta på oss prosjektet. De rent anvendte prosjektene sender vi så gjerne andre steder, f.eks. Sintef.
Til slutt litt om tverrfaglighet, som politikerne (og vi) så gjerne vil forbinde med NTNU (jfr. Universitetsavisa nr. 18, rett under omtalen av NTNU/Sintef-saken). Ett eksempel er NOBIPOL (Norsk Biopolymerlaboratorium), som er et typisk tverrfaglig tiltak ved NTNU, og har hatt status som styrkeområde de siste 5 år. Virksomheten er eksternfinansiert og fordelt på 3 fakulteter ved NTNU (Kjemi og biologi, Fysikk, matematikk og informatikk, samt Medisin). Vi har hatt en stabil finansiering siden oppstarten i 1989, takket være en dyktig stab som har stått på. Vi har også følt at vi har fakulteter og universitet i ryggen, og er ofte forespurt om å presentere virksomheten som et eksempel på vellykket tverrfaglighet ved NTNU. Det tverrfaglige samarbeidet har da også vært særdeles enkelt å organisere via Sintef-B. Dette gjelder både ansettelser og økonomistyring. Det har aldri vært noe problem å skaffe seg oversikt over økonomisk status der og da, f.eks. når oppdragsgiverne ber om det. Fordelingen av midler mellom faggrupper på ulike fakulteter har vært en smal sak å organisere. Vi har kunnet ansette lovende kandidater en måned eller to i påvente av at den formelle kontrakten er utformet, og dermed ikke tapt kandidaten i konkurranse med industrien. Tidsfaktoren er her det avgjørende. Vi har hatt et glimrende og enkelt timeskrivingssystem som gjør det enkelt for de ansatte å jobbe på flere prosjekter, noe som er helt nødvendig, med unntak av stipendiatene (skjønt det forekommer at flere prosjekter deler på en stipendiat). NOBIPOLs prosjektmatrise omfatter 24 timeførende personer som fordeler innsatsen på 27 forskjellige prosjekter. Det sier seg selv at vi må ha tilgang på et økonomisystem som håndterer dette på en profesjonell måte.
Pr. idag fins det intet alternativ til Sintef-B.
Tverrfagligheten i NOBIPOL er så gjennomgripende at en nedleggelse av Sintef-B vil i seg selv være katastrofalt. En splittelse i f.eks. en Sintef-gruppe og et par tre NTNU-grupper vil kunne føre til intern konkurranse om eksterne midler. Da er det gjort!
Dersom Sintef-B nedlegges, forsvinner eksempelvis NOBIPOL i sin nåværende form. Er det det vi ønsker? Hva skal jeg informere mine Sintef-B-ansatte kolleger og medarbeidere om når de lurer på hva slags arbeidsvilkår de bys etter 1998? Jeg bare spør.