Medisin fornøyd med PBL-modellen

PBL-ordningen på medisin er fersk, men Are Holen på DMF ser allerede forskjell på de som følger PBL-opplegget, og de som følger det gamle opplegget. Strykprosenten har imidlertid gått en smule opp etter reformen.

Forskjellen mellom de studentene som følger problembasert læring (PBL) og de andre, er kanskje at PBL-studentene tidligere utvikler en god og selvstendig evne til raskt å finne fram relevant kunnskap når de lurer på noe. Det sier sier Are Holen som er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, og leder av utvalget for problembasert læring ved Det medisinske fakultet (DMF). Studentene er fornøyd med ordningen, forteller Holen. I begynnelsen førte det nye PBL-opplegget til at en del var usikre på hvor de stod rent faglig. Men dette løste vi blant annet ved å innføre termintester hvor studentene fikk poeng, slik at de kunne se hvordan de lå an. Det har vi fortsatt med, sier Are Holen. Han forteller videre at strykprosenten har blitt litt høyere etter at PBL ble innført. Holen mener dette skyldes at det nye studieopplegget krever mer selvstendig arbeid av studentene. Dessuten er kravene til eksamen satt noe opp i forhold til tidligere. Men han mener at PBL har vært positivt for det store flertallet, både når det gjelder kunnskapsnivået, evnen til å jobbe sammen andre og til å tilegne seg ny kunnskap. Men hva vil dere gjøre for å få strykprosenten ned igjen? Vi vil selvsagt gjøre hva vi kan for å utvikle et opplegg som inkluderer flest mulig. Men vi må huske at ett av grunnelementene i PBL nettopp er at studentene skal ta mer ansvar for egen læring. Holen legger ellers til at det er for tidlig å si noe om hvordan PBL-legene vil fungere i forhold til andre leger, fordi det ikke har blitt uteksaminert noen PBL-leger fra NTNU ennå. De eldste medisinstudentene ved DMF følger fortsatt et tradisjonelt studieopplegg, mens de som har begynt fra 1993 og utover, følger PBL-opplegget. Det siste kullet med tradisjonell studieplan går ut i år, så da blir det slutt på dobbeltkjøret, sier Are Holen. Men på grunn av tekniske tilpasninger vil ikke de nye PBL-legene komme før i 1999. Det betyr at det ikke vil komme noen nye leger fra DMF neste år. Hva sier utenlandske studier om forholdet mellom PBL og tradisjonell undervisning? De fleste konkluderer med at PBL-legene er flinkere til å samarbeide, sette seg inn i nye tilfeller og vise empati. Men undersøkelser viser også at disse forskjellene jevner seg ut et par år etter endt studium.

Som å begynne på nytt

PBL-undervisningen ved DMF startet i 1993 etter at en gruppe personer hadde reist rundt til andre universitet som bruker PBL- metoden i Canada, USA og Sverige, for å hente inspirasjon. Modellen som brukes ved DMF, var i starten den samme som ved medisinstudiet ved Universitetet i Linköping. Senere har modellen blitt modifisert i lys av egne erfaringer. Å legge om til PBL er som å kaste kortene og begynne helt på nytt. Timeplanen må totalrevideres og lærere må omskoleres, forteller Are Holen. Den problembaserte læringen ved DMF er basert på grupper på seks til åtte personer. Hver av gruppene har en egen veileder som er vitenskapelig ansatt på fakultetet, og en stud.ass. som vanligvis går to årskurs over. I de to første årene møtes PBL-gruppene to ganger i uka, og får ny oppgave hver uke. Den første gangen studentene møtes, definerer de læringsmål for PBL-oppgaven, dvs. hva som er relevant å lære seg for å løse den aktuelle oppgaven. Neste gang gjennomgås oppgaven på grunnlag av det de har lært siden sist. I tillegg møter medisinstudentene pasienter fra første dag. Dette skjer på det såkalte Lege-pasientkurset som opptar ca. en halv dag i uka. Her jobber studenten på et legekontor hver 14. dag, og uka imellom må nye og gamle besøk forberedes og evalueres på Ferdighetslaboratoriumet. I tillegg arrangeres det forelesninger der det er hensiktsmessig. Men det er langt sjeldnere enn før. Lege-pasientkurset varer bare de to første årene, og blir så avløst av klinikk og uketjeneste. Det vil si at legestudentene jobber direkte med pasienter på sykehuset. PBL-gruppene fortsetter, men det er en glidende overgang fra papiroppgaver til praksisoppgaver på sykehuset. Det er også en glidende overgang fra basisfag som anatomi, fysiologi og biokjemi til mer anvendt legevitenskap. Men vi slutter aldri helt med det vi kaller papirkasus, sier Are Holen. Dette fordi alle sykdomstilfeller som studentene skal kjenne til, ikke finnes inne på sykehuset til enhver tid.

Leger skal jobbe med mennesker

Gruppearbeidet ved DMF er like mye trening i sosial omgang som det er faktapugging og oppgaveløsning. Sammensetningen av PBL-gruppene endres hvert halvår, og det er fakultetet som setter sammen gruppene. Studentene har ingenting de skal ha sagt. Evaluering av selve gruppearbeidet er en svært viktig del av PBL-modellen. Her skal gruppen diskutere hvordan den selv fungerer som gruppe. Og det kan av og til bli personlig for enkelte. Det er en del som ikke liker slik evaluering, forteller Are Holen. Men vi mener gruppeevalueringen er en svært viktig del av PBL. Til tross for det har vi, i motsetning til mange andre som bruker PBL, gjort evalueringen frivillig fordi vi ikke vil tvinge noen. Men uten gruppeevalueringen er jo ikke PBL noe annet enn et vanlig gruppearbeid, så vi gjør hva vi kan for å få folk til å engasjere seg, forteller Are Holen. Hvorfor er denne evalueringen så viktig? Fordi leger skal ut og jobbe med mennesker. Leger skal ikke bare skrive ut en pille og sende folk på dør. En grunnleggende sosial trening med respekt for andres synspunkter er noen av de viktigste egenskapene en lege kan ha, og de fleste undersøkelser viser at gruppearbeidet i PBL gir nettopp dette.

Passer for profesjonsstudier

Tverrfaglighet er en av de viktigste delene av et PBL-opplegg, og det hevdes at PBL har vært mye lettere å innføre på medisin enn det vil være å innføre PBL f.eks. på siv.ing.-studiet. Det begrunnes med at legevitenskapen er mer tverrfaglig i natur. En lege har for eksempel alltid måttet forholde seg til pasienter med et bredt spekter av sykdommer og sjelelige plager. Så mens legevitenskapen har et naturlig utgangspunkt i det anvendte, må f.eks. ingeniørfagene ofte starte i sin egen fagbås med høye vegger og ta skrittet ut i virkeligheten der sammenhengene mellom tradisjonelle fagfelt er mye større. Men tverrfaglighet for ingeniørene kommer dessverre ikke automatisk når man tar dette skrittet, fordi kyrne har stått på båsen siden fødselen og mangler kjennskap til hva som er på den andre siden. Jeg tror det kan stemme at legevitenskapen er mer bredspektret og tverrfaglig, sier Are Holen. Derfor har det trolig vært enklere for oss på medisin å innføre PBL enn det vil være å gjøre det samme på siv.ing.-studiet. Men jeg synes likevel det ville vært interessant om det gamle NTH hadde utredet en PBL-modell. Det er jo først og fremst profesjonsstudiene som er egnet for PBL-opplegget, så den forutsetningen er i hvert fall tilstede, avslutter han.

Even Gran

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997