Alternativt også på Gløshaugen

Det blomstrer små alternative undervisningsblomster flere steder på det gamle ærverdige siv.ing.-studiet. Virksomhetskomiteen la grunnlaget ved å anbefale mer problemorientert undervisning og omlag 25 prosent mindre med forelesninger.

I Virksomhetskomiteens rapport om framtidig organisering av siv.ing.-studiet ble det lagt stor vekt på å øke studentaktiviteten og stimulere en overgang til mer problemorientert undervisning. Blant annet skulle forelesningene kuttes med ca. 25 prosent. Gradsutvalget for sivilingeniørutdanningen (GUS) har nå tatt dette på alvor og satt i gang et systematisk arbeid for å fremme den utviklingen som Virksomhetskomiteen anbefalte. Margrete Fuglem, som er leder ved Seksjon for universitetspedagogikk under Studieavdelingen ved NTNU, forteller blant annet om et todelt seminar om problemorientert undervisning, som arrangeres i disse dager. Seminaret er rettet mot de som skal undervise i 1. årskurs på det nye 5-årige siv.ing.-studiet. Slike initiativ fra ledelsen er svært fruktbare, sier Fuglem. Vi hadde den første samlingen i slutten av april, og akkurat nå sitter deltakerne og utarbeider forslag til mer studentaktiv og problemorientert undervisning i fagene sine. Resultatene skal legges fram i slutten av mai, og vi er optimistiske. De fleste er positiv til en slik utvikling, og jeg tror seminaret gir lærerne en god ballast som de kommer til å bruke, mener hun.

Skritt for skritt

Alle på NTNU har hørt om PBL-modellen på medisinstudiet, sier Fuglem. Her løses mindre oppgaver av PBL-gruppene i løpet av noen dager. Hun tror ikke denne modellen uten videre kan kopieres over til ingeniørstudiet, og mener at det også er nyttig å sette seg inn i modellen som benyttes i Aalborg. ( se Universitetsavisa nr. 8-97) I Aalborg jobbes det med omfattende, helhetlige prosjekt som strekker seg over lang tid. Her er det meningen at studentene skal finne problemstillingene selv og søke den litteraturen de trenger uten at veilederne verken kan eller bør styre prosessen, sier Fuglem. Men en slik måte å gjøre det på, krever en gedigen omstrukturering av hele organisasjonen, og ligger eventuelt langt framme i tid, sier hun og understreker at det er bedre å ta skritt for skritt og samordne når man har gjort erfaringer. For det er ikke slik at bare èn modell er den beste for alle. Vi er opptatt av å utvikle mer problemorientering og studentaktivisering. Ellers er det opp til de enkelte fagene, og løsningene kan være mange. Det viktigste er imidlertid å kvalitetssikre prosessen underveis, slik at vi utdanner ingeniører som er best mulig rustet for framtidas utfordringer, sier Fuglem.

Studenter mot endring?

Det er flere som jobber med problemorientert undervisning på Gløshaugen også, uavhengig av sentrale tiltak. Blant annet har Pål Skalle fra Petroleumsteknologi utviklet PBL-oppgaver som er tilpasset ulike stadier av den undervisningen han gir, og på Bygg har tidligere Unit-rektor Rolf Lenschow jobbet med problemorientert undervisning over lengre tid. Men det er fortsatt mange som forsvarer det gamle systemet, noe Margrete Fuglem også synes er på sin plass. For det er ikke slik at alt det nye er bra, og alt det gamle er dårlig. Sannheten ligger vanligvis et sted i mellom, sier hun. Men det er ikke alltid de eldste som protesterer mot endring. Studentene forsvarer ofte det gamle systemet ivrig, medgir Fuglem som synes det er litt synd hvis studentene synes det er så trygt og godt med det gamle at de ikke tør prøve noe nytt. Kan de alternative undervisningsformene bli permanente? Ja, absolutt. Men vi må være nøye med å justere farten og retningen etter hvert som vi endrer oss, avslutter Margrete Fuglem. Even Gran

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997