De siste ti årene har hele øvingsopplegget i 1.årskurs på siv.ing.-studiet blitt lagt om til smågruppeundervisning. Resultatet er at
strykprosenten har gått dramatisk ned,
og at studentene klarer å lære mer.
Kari Hag fra Institutt for matematiske fag var antagelig den første som startet opp med smågruppeundervisning ved det gamle NTH i større skala.
Tidligere var det øvingsundervisning i store auditorier med flere hundre studenter til stede. Her fikk alle studentene individuelle oppgaver som de jobbet med, mens alt for få stud.ass-er i beste fall løp rundt i auditoriet og veiledet, forteller hun. I 1987 ble det imidlertid utlyst midler til å forbedre undervisningen, spesielt fordi strykprosenten på Kjemi begynte å bli alarmerende høy. Kari Hag søkte og fikk midler til å bygge opp smågruppeundervisning i matematikk. Denne nye læringsformen gikk ut på at smågrupper på fire skulle løse øvingene sammen, og at de store auditoriumsøvingene skulle gjøres om til veiledningssesjoner med en stud.ass. på seks smågrupper à fire personer. Opplegget ble så vellykket at hele NTH gikk over til modellen i løpet av ca. to år. I 1989 fikk også Kari Hag Sintefs pris for fremragende pedagogisk virksomhet. Hun vil imidlertid ikke ta hele æren for at NTH endret på undervisningsmetodene.
Studentgruppa Altund ble startet opp på denne tiden, og uten deres hjelp er det ikke sikkert at det hadde gått så bra, sier hun og understreker at andre lærere også var inne i bildet.
Matte er gøy!
Den nye smågruppeundervisningen ble ønsket velkommen av så godt som alle. Mange av studentene hevdet for eksempel at overgangen fra videregående skole ble mindre, at man ble lettere kjent, og at studiene ble mer lystbetont. Kari Hag viser til en rundspørring som ble gjort i 1988, hvor responsen var svært positiv og entusiastisk. 69 kjemi-studenter svarte på spørreskjemaet, og ingen av dem hadde noe negativt å si. De generelle kommentarene varierte fra «bra» til «en genistrek». Men det viktigste var selvsagt at strykprosenten gikk dramatisk ned, og at studentene klarte å lære seg mer av pensum.
Det var disse resultatene som virkelig fikk fart på reformen, sier Hag, og legger til at dette nok viser en sammenheng mellom studentenes lystfølelse og gode resultater selv om en skal være forsiktig med å sammenligne eksamener.
Lærerne flaskehals
Innholdet i siv.ing.-utdanningen har ikke endret seg særlig på mange år, men med det nye 5-årige studiet er det tid for reformtenking, mener Kari Hag.
Utfordringen vår må være å gjøre en del av øvingsoppgavene mer tverrfaglige og realistiske, sier hun og refererer spesielt til den modellen for problemorientert undervisning de har ved siv.ing.-studiet i Aalborg, hvor studentene må løse helhetlige problemer innenfor en bred faglig referanseramme. Hag tror imidlertid ikke en bør sløyfe basiskursene i f.eks. matematikk og gå inn for rendyrket problemorientering hele vegen. Hun er redd det kan bli for mange hull i basiskunnskapen. Et annet problem er den store studentmassen. Hag ser ellers lærernes kompetanse som et grunnleggende hinder for å innføre en undervisningsmodell lik den de har i Aalborg.
Hvordan skal lærere som selv er disiplinutdannet, kunne veilede studenter i tverrfaglige prosjektoppgaver? Og hvordan skal vi forvente at studentassistentene skal kunne gi tverrfaglig veiledning når de selv ikke har fått en grunnleggende tverrfaglig skolering? spør Kari Hag og understreker at faggrensene forsterker seg selv på denne måten.
Hvis vi skal bryte med dette, må vi først og fremst få inn ny tverrfaglig kompetanse gjennom flerfaglige team, sier hun og legger til at det nok vil være en fordel å begynne i det små.
Alternativt også på Gløshaugen Medisin fornøyd med PBL-modellen