- Frykter for oppdragsvirksomheten

Fagmiljøene er ikke fornøyd med forslaget til nye regler for oppdragsvirksomheten ved NTNU. Mange prosjekter vil havne hos Sintef dersom reglene ikke blir bedre, sier professor Olav Smidsrød.

Nylig gikk høringsfristen ut for fagmiljøene til å uttale seg om de nye reglene for oppdragsvirksomhet ved NTNU, som skal bli et mulig alternativ til Sintef B-ordningen. Det er etter et pålegg fra departementet at denne saken har kommet opp og at universitetet har utarbeidet lokale retningslinjer. Men flere fagmiljø med mye ekstern virksomhet frykter at den nye ordningen vil bli mindre fleksibel og at mange prosjekter vil gå tapt på grunn av unødvendig byråkratisering.

Universitetet som taper

Det hele er foreløpig veldig uklart, men forslaget som ligger på bordet, vil gjøre det vanskeligere både å ansette folk på prosjekt og å investere inntjente penger på vitenskapelig utstyr. Dette fordi tjenestemannsloven er svært lite fleksibel på ansettelser og fordi det er vanskeligere å overføre penger fra år til år i Staten, sier Smidsrød. Smidsrød og miljøet på Bioteknologi er blant de som har hatt mest oppdragsvirksomhet ved universitetet, anslagsvis en omsetning på 100 millioner de siste 20 årene. Dersom ikke den nye ordningen blir mest mulig lik Sintef B-ordningen, er det flere som snakker om å overføre virksomheten til Sintef A, sier Smidsrød og legger ikke skjul på at Sintef-ledelsen holder dørene vidåpne for det attraktive bioteknologi-miljøet. Når jeg engasjerer meg i dette, snakker jeg ikke for «min syke mor». For oss er det ingen katastrofe, vi er attraktive også utenfor universitetssystemet. Det er de mindre miljøene som vil tape, de vil bli skviset inn i en svært rigorøs ordning, sier Smidsrød og legger til: Jeg har dessuten ikke sansen for at all ekstern finansiering skal skje på én eneste måte. Det er gunstig å ha et mangfold av finansieringsordninger slik vi har i dag med Allforsk, Sintef A og B og Unimed. Kontrollen er jo uansett god fordi Riksrevisjonen overvåker det hele.

Overstyring

I de nye retningslinjene heter det at Universitetsdirektøren skal godkjenne prosjekter på over 350 000 kroner. Dette blir en unødvendig overstyring og kontroll som i dag fungerer greit på grasrotnivå. Mange av avtalene med industrien baserer seg på kontakter og på tillit. En million-kontrakt kan gjøres muntlig på telefon, og prosjekter kan starte lenge før de formelle papirene er underskrevet. Det betyr ikke at det er mindre kontroll med pengene, men rett og slett mer fleksibilitet, sier Smidsrød. Hvis vi skal måtte vente på bevilgningsbrev før vi kan utbetale lønn, vil vi måtte gå ut og låne penger i bank. I dag kan overføringer skje via Sintef B-porteføljen, og jeg har ennå ikke opplevd mislighold eller misbruk av denne ordningen, sier Smidsrød.

Bør utsette saken

Han deltar nå i en referansegruppe som sammen med ledelsen skal gjennomgå de nye retningslinjene, men Smidsrød mener det står mye igjen før den nye ordningen kan konkurrere med Sintef B-ordningen. Til nå har vi kunnet lønne folk over Sintef B for å holde dem i miljøet. Mister vi denne muligheten, mister vi også de beste folkene, sier Smidsrød. At departementet har kommet med innstramminger når det gjelder overhead for å dekke inn utgifter for bruk av for eksempel telefon og arealer i forbindelse med ekstern finansierte prosjekter, er ikke Smidsrød så kritisk til. Det er en helt annen sak at en skal betale for slike utgifter, men også her er det viktigste at mest mulig tilfaller de miljøene som tross alt genererer forskningen, sier Smidsrød. Det nye reglementet for oppdragsvirksomhet skal opp i Kollegiet før sommeren, men Smidsrød mener saksbehandlingen har gått for raskt. Med alle fridagene i mai, har ikke alle fagmiljøene fått behandlet saken ordentlig, så en utsettelse bør absolutt vurderes, sier Smidsrød til Universitetsavisa.
KJERSTI T. MORSTØL

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997