Ikke overrasket over tallene

Ekspansjonen ved universitetene mellom 1965 og 1970 er en av grunnene til at så mange vitenskapelige ansatte nærmer seg pensjonsalderen, sier professorene Synnøve Liaaen Jensen (65) og Jan M. Bakke (63) på Institutt for organisk kjemi.

De mener at denne situasjonen ikke kan ha kommet overraskende på noen og at enkelte burde ha «våknet litt tidligere». De er ikke forbauset over tallene fra Personalavdelingen som viser at 41 prosent av professorene kan gå av innen en ti års periode. Det er riktig at man vanligvis ikke blir professor før man nærmer seg 40 og at alderssammensetningen blant professorer dermed er noe annerledes enn for førsteamanuenser, men det er allikevel en plugg som nå er på vei ut av systemet. Hvis ikke, hadde vi jo hatt en jevn strøm av nytilsettinger hele tiden. Faktum er at det de siste 20 årene omtrent ikke har vært ledige vitenskapelige stillinger, mens det framover vil komme mange, sier Bakke.

For få seniorforsker- stipend

På Bakke og Liaaen Jensens institutt er situasjonen relativt dramatisk. Halvparten av de vitenskapelige ansatte, det vil si tre av seks, kan gå av de nærmeste årene. Dette handler ikke bare om når vi skal slutte, det handler like mye om hvordan vi skal kunne beholde dyktige folk fram til våre stillinger blir ledige, sier Bakke. Både han og Liaaen Jensen mener løsningen er en kombinasjon av post doc-stipend og seniorforsker-stipend. Men når det bare tildeles ett til tre seniorforsker-stipend ved hele NTNU, sier det seg selv at det blir stor konkurranse. Hadde vi hatt flere av disse, kunne man frigjort stillinger til yngre medarbeidere samtidig som universitetet fortsatt kunne utnyttet de eldstes kompetanse og prestisje, sier Liaaen Jensen. Hun har selv søkt på seniorforsker-stipend og håper å gå over på dette fra nyttår. Da kan hun konsentrere seg om forskning på carotenoider, og om bokutgivelser, og samtidig bli fritatt fra administrative plikter og undervisningsoppgaver.

Faglighet først

Et annet spørsmål er om de ledige stillingene blir opprettholdt, eller om de låses for at fakultetene skal greie driftsutgiftene sine. Det er heller ikke sikkert at det finnes kompetente folk til å fylle stillingene når de først blir ledig, sier Bakke. Løsningen kan bli å hente folk fra utlandet, men dessverre blir mange utlendinger her altfor kort tid til å bygge opp et forskningsmiljø, samtidig kan dårlige kunnskaper i engelsk og norsk føre til at også undervisningen blir dårlig, fortsetter Bakke. Begge professorene har lest gjennom papirene til Kollegiets møte om alderssammensetning blant vitenskapelige ansatte. Der står det at utskiftingen av vitenskapelige ansatte kan brukes positivt, blant annet til å endre fagprofiler og til å satse på tverrfaglighet. Men uansett må faglighet komme foran tverrfaglighet, sier professorene med klar melding til universitetsledelsen.L

KJERSTI T. MORSTØL

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997