Store utskiftninger av vitenskapelig ansatte

41 prosent av professorene vil i løpet av de neste ti årene kunne gå av med pensjon. Personaldirektør Knut Veium vil likevel ikke være med på at det skjer en forgubbing av fagmiljøene.

En oversikt fra Personalavdelingen viser at av NTNUs 869 ansatte i stillingskategoriene professor, førsteamanuensis og amanuensis, så vil 41 prosent av professorgruppen gå av med pensjon innen ti år, mens for de to andre gruppene er tallene henholdsvis 18 og 28 prosent. Etter årets lønnsoppgjør, med muligheter for avtalefestet pensjon etter fylte 62 eller 63 år, øker tallene ytterligere. Dette betyr at over 180 professorstillinger vil bli ledige i løpet av ti år, en drøy tredel av disse vil bli ledige allerede i løpet av de tre neste årene. Tallene kan virke høye ved første øyekast, men fordi man ikke blir professor i ung alder, så er det naturlig at man til enhver tid har en så stor andel som nærmer seg pensjonsalderen, sier Veium.

Ny seniorpolitikk

Dette er første gangen Personalavdelingen har laget en fullstendig oversikt over alderssammensetningen, det finnes derfor ikke tidligere materiale å sammenligne med. Heller ikke de andre universitetene i Norge har en fullstendig oversikt over alderssammensetningen blant sine ansatte. For enkelte fagmiljøer kan det selvfølgelig oppleves som dramatisk at over halvparten av de ansatte byttes ut, men for NTNU som helhet er dette en spennende utfordring. Ved hjelp av nysatsing og nyrekruttering kan man greie å realisere NTNU-ideen på svært kort tid, sier Veium som ikke frykter at det vil bli vanskelig å rekruttere så mange nye ansatte. Tallene i undersøkelsen skal diskuteres i Kollegiet torsdag 29. mai, og Veium mener det er de faglige mulighetene og utfordringene som må diskuteres, isteden for å krisemaksimere situasjonen. Vi har muligheter til å endre kjønnssammensetning blant de ansatte, satse tverrfaglig og bygge opp og ned fagområder over relativt kort tid. Men dette må gå inn i en aktiv personalpolitikk hvor ikke bare rekruttering, men også seniorpolitikk må diskuteres, og hvor lønn til de vitenskapelige ansatte også er ett av momentene, sier han til Universitetsavisa.

Flest på Gløshaugen

På fakultetsnivå viser oversikten at det er de teknisk-naturvitenskapelige fagene som prosentvis har flest vitenskapelige ansatte i alderen 57 til 70 år; Arkitekt med 51 prosent, Kjemi og biologi med 45 prosent og Bygg og miljøteknikk med 38 prosent av sine ansatte i denne alderskategorien. Ser man bare på professoratene, har ni av enhetene 1/3 eller mer av sine professorer i denne aldersgruppen. Også her er Arkitekt på topp med 64 prosent, foran Kjemi og biologi på 56 prosent og Maskinteknikk på 47 prosent. Til sammenligning har HF- og SVT-fakultetet henholdsvis 36 og 33 prosent av sine professorer i denne aldersgruppen. Mye av forklaringen kan ligge i at studentopptaket til ulike fagområder har gått i bølger. Med mange studenter følger flere vitenskapelige stillinger, og mange kan da ha blitt rekruttert fra samme alderskategori. Det er altså i noen grad tilfeldig hvordan aldersfordelingen innen et fagområde er, i et tilfeldig valgt år, sier Veium. Han ser allikevel for seg at det i framtida må jobbes mer både for å hente inn folk utenfra og for holde på interne kandidater. Allerede fra høsten av får universitetene sannsynligvis 22 post doc-stillinger, noe som gjør det mulig å holde på folk som er ferdig med doktorgraden fram til det blir ledige professorat, forteller Veium til Universitetsavisa.
Ikke overrasket over tallene

KJERSTI T. MORSTØL

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997