Ikke-teknologiske fag i NTH-studiet
«Philosophers, fools and physicists step in where those with some knowledge of the subject have enough sense not to tread. »
Norman Pirie (1952) Brit J Phil Sci 2 280
Diskusjonene om «Felles innføringsemne» ved NTNU har omsider vist seg å være rent spillfekteri, og det har blitt klart at det aldri har vært alvorlig på tale å forandre exphil-opplegget i forbindelse med cand.mag. graden. Det reelle spørsmål har vært hvordan de ikke-teknisk/naturvitenskapelige fakulteter skulle erobre en andel av NTH-studiets undervisning og medfølgende budsjettmidler.
Idag er dette avklart SVT og HF-fakultetene er hver tildelt 12Bt i første årskurs. Det som gjenstår, er å utforme innholdet i disse 12+12Bt , samt å utarbeide et opplegg for de resterende 24Bt ikke-teknologiske fag som ble forutsatt av virksomhetskomiteen for sivilingeniørstudiet i forbindelse med utvidelse til 5 års studium.
Filosofiske emner i første årskurs
NTH-studiet er krevende, og for mange en ganske brutal overgang fra et slapt opplegg i videregående skole. For ikke så rent få er det for krevende, som karakterstatistikkene fra første årskurs viser. Det kan derfor ha sine fordeler at man får erstattet 25% av det formelle pensum med forståelsesmessig relativt enkle fag; det gir reelt sett bedre tid til fordypning i matematiske og teknologiske grunnfag.
Det sammensuriet av filosofihistorisk eksegese og pseudovitenskap som presenteres i standard lærebøker, som Berg Eriksen, Tranøy og Fløistads «Filosofi og vitenskap» (BTF), Stigens »Tenkningens historie» (S) og Føllesdal, Walløe og Elster «Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi» (FWE), bør imidlertid NTH-studentene få slippe. Framstillingsmessig ligger mye av stoffet på ungdomsskolenivå, og matematisk-naturvitenskapelige emner er behandlet under enhver kritikk. La meg gi ett eksempel fra hver av dem:
Aristoteles og poteten (BTF). Aristoteles mener dessuten at de mer kompliserte levende vesener står over de enklere. Mennesket er mer sammensatt og mangfoldig enn en plante. En potet kan man dele i to uten at den lar seg merke med det. Et vesentlig problem da Aristoteles skrifter ble gjenoppdaget, var at det i kildene ofte var vanskelig å skille mellom originalutsagn og kommentar. BTF har ikke tatt lærdom av dette.
Filosofiske kjeglesnitt (S). Grunnlaget var lagt av Galilei. Han hadde nemlig analysert eller løst opp den bane et prosjektil beskriver, i to bevegelser: den rettlinjete bevegelsen som kulen har i kanonløpet, og bevegelsen nedover som skyldes tyngdekraften. Samspillet mellom disse to kreftene [rettlinjet bevegelse har nå blitt en kraft] forklarer hvorfor prosjektilets bane er en parabel, del av en ellipse. Kommentar skulle være overflødig.
Alle metaller er grunnstoffer (FWE). Betydningsskifte er vanlig feilkilde i argumentasjon. Et eksempel er følgende argument: (Alle metaller er grunnstoffer) og (Messing er et metall) => (Messing er et grunnstoff).
Begge premisser er sanne, men konklusjonen er usann. Feilen oppstår fordi ordet »metall» i første premiss brukes i den fag-kjemiske betydning, hvor bare grunnstoffer kalles metaller, mens »metall» i annen premiss er tatt i den dagligdagse betydning og brukes også for det kjemikere kaller »legeringer». Dette er sludder. Metaller er, for fysikere som for kjemikere og elektrofolk, stoffer med delvis fylt øvre elektronbånd ‹ som gir opphav til såvel metallbindingens karakter som metallenes optiske og elektriske egenskaper. Og messing er så desidert metall også for kjemikere, se for eksempel Holleman-Wiberg/Lehrbuch der Anorganischen Chemie.
NTH-studentene bør, som alle opplyste personer, vite en del om filosofihistorie Den videregående skole, hvor stoffet egentlig burde vært presentert , har sviktet på dette punkt, så vi må vel akseptere at stoffet presenteres i 1. årskurs av universitetsstudiet. Dog, det kunne nok være grunn til å gi faget noe mindre preg av å være en kontinuasjon av religionsfaget ‹ Platon, Plotin, Augustin, Aquinas, Spinoza, Berkeley, Kierkegaard med flere befatter seg i hovedsak med religiøse problemstillinger. Samt å følge Occams anbefaling og komprimere framstillingen, non sunt multiplicanda entia praeter necessitatem.
Vedrørende lærebok: Det finnes en rekke gode engelskspråklige lærebøker i filosofiske og filosofihistoriske emner. NTH-studentene bruker engelskspråklige lærebøker i nesten alle andre fag, så det skulle ikke være noe problem for dem å bruke slike også her. Så la oss slippe en ny, norsk lærebok skrevet av nok en forfatter uten begrep om matematikk, teknologi og naturvitenskap (men kanskje med godt begrep om forfatterhonorarer).
Samfunn- og bedrift- fagene
Ved andre europeiske tekniske universitet, som for eksempel ETH/Zürich, gis samfunn- og bedrift type fag som en hovedregel i siste del av siv.ing. studiet, kort før kandidatene skal ut i næringslivet. Dette har åpenbare fordeler, blant annet ved at SB-fagene da kan settes i perspektiv til teknologifagene og vice versa. Ved NTH hadde man til rundt 1960 en tilsvarende ordning, og det burde nå være duket for igjen å adaptere et lignende system.
I de senere år har SB-fagene i NTH-studiet bestått av SB1 Organisasjon (6Bt i 1. semester), SB2 Miljø og verdier (7Bt i 3. semester) og SB3 Økonomi (7Bt i 4. semester). I tillegg kommer 7Bt ikke-teknologiske fag i 5. semester, valgt fritt fra en meny på 13 fag. I den situasjon vi nå står foran, må SB2 kunne inngå i sin helhet i andre del av «innføringsemnet» ( 12Bt i 2. semester). Og så gjenstår 24Bt i 3. og 4. årskurs til resten.
En mulighet for håndtering av dette, er å bevare SB1 og SB2 noenlunde intakt, og gi dem sammen som en 12Bt blokk i 3. år. Og så sy sammen et mindre antall 12Bt blokker å velge mellom i 4. årskurs, gjerne med hver blokk satt sammen av to til tre mindre moduler. Alternativt kan man prøve å gi litt tyngre varianter av SB1 og SB3, tilpasset den matematiske og teknologiske bakgrunn NTH-studentene har mot slutten av studiet, med utvidelse av hvert emne fra 7Bt til 12Bt. Dette blir mer krevende enn den først skisserte mulighet, men vil trolig også gjøre våre sivilingeniører mer konkurransedyktige enn idag, og kompetansen forefinnes ved vårt tidligere fakultet 9.
Diskusjon av dette skulle naturligvis vært igangsatt for lenge siden ‹ det ligger nær til tjenesteforsømmelse fra rektorat, kollegium og gradsutvalg at så ikke er gjort.
Matematisk-naturvitenskapelig analfabetisme
I de vestlige land viser det generelle kunnskapsnivå innen matematisk-naturvitenskapelige fag idag en sterkt fallende tendens. Det kan synes som om økende generell velstand medfører økende åndelig latskap, slik at skoleelever og studenter søker å unngå tunge og mentalt krevende fag. Samtidig øker utdanningsnivået innen disse områder i China, Korea og Sør-øst Asia, og kunnskapsbasert industri, forskning og arbeidsplasser ‹ samt kapital ‹ strømmer fra vest til øst.
Problemene med manglende matematisk-naturvitenskapelig kunnskap og skolering i det norske samfunn har vært tatt opp i massemedia etter at innholdet av Sjøberg-utvalgets utredning om forholdene i grunnskolen ble kjent, og skulle ikke trenge ytterligere kommentar. Essensielt har fysikk og kjemi vært utradert fra grunnskolen siden 1985.
Tendensen fra grunnskolen har fortsatt i den videregående skole: Mens tidligere nær halvparten av studentene valgte «reallinjen», med obligatorisk full fordypning i realfagene, er prosentdelen som velger full fordypning i matematikk nå falt til 22, mens de «harde naturfagene» fysikk og kjemi bare velges av ca. 15%. Dette betyr at minst 3 av 4 av dem som idag går ut av videregående skole, må regnes som funksjonelle analfabeter innen matematikk, fysikk og kjemi. Innen NTNU merkes dette særlig i Dragvoll-miljøene.
En rasjonell reaksjon på problemer med manglende skolering er å søke å høyne nivået . En mindre rasjonell men mer vanlig reaksjon fra grupper som føler seg truet, er avvisning, aggresjon og projisering. Ved NTNU har man ved kollegievedtak valgt det siste, og projisert problemet over på dem som ikke er analfabeter ‹ NTH-studentene ‹ som er definert å ha behov for etisk skolering. Trass i at de i 12 år i skolen har fulgt stort sett samme opplegg som alle andre. For en god del av NTH-studentene er dette ikke noe nytt. Mange av dem har vært plaget og trakassert også på barne- og ungdomsskoletrinnet fordi de var for flinke ‹ noe som ikke tolereres i en by ved navn Jante.
Sluttbemerkninger
Ideen om «felles innføringsemne» for alle studenter ved NTNU bør nå være død. Studentenes meget varierende bakgrunn fra videregående skole, særlig i realfag, gjør det ekstremt lite hensiktsmessig å presentere dem stoffet på samme måte. Videre tillater ikke strukturen og reglementet for de «frie studier» at studentene i disse pålegges å ta noe som helst spesifikt emne i et bestemt semester ‹ så ideen burde bare av denne grunn aldri vært presentert.
Ett av de viktige men foreløpig uløste problemene ved det nye NTH-studiet er struktureringen av 48Bt ikke-teknologiske fag. Noen innspill vedrørende dette er gitt i det foregående. Imidlertid, disse 48Bt kan også betraktes på en måte som kopler tettere mot cand.mag. studiet ‹ og det kan kanskje være fruktbart i NTNU-sammenheng:
NTH-studiet vil fra høsten av inneholde 48Bt, det vil si ett helt semester eller 10 vekttall, av hva vi kan karakterisere som «samfunnsforberedende fag». Disse 10 vekttall skal være avlagt før avslutningen av den nye 2. avdeling, det vil si etter 3.5 år ‹ før 3. avdeling med hovedoppgave påbegynnes. Tilsvarende kreves i cand.mag. studiet 7 vekttall «samfunnsforberedende fag» (exphil) avlagt før cand.mag. graden tildeles, etter normalt 3.5-4.5 år, og før hovedfagstudiet påbegynnes. Hvis disse 7 vekttall økes til 10, med for eksempel 3 vekttall samfunn- og bedrift type emner i tillegg til tradisjonell exphil, vil man komme på linje med NTH-studiet. Man kan dermed operere med kompatible lavere grads «samfunnsforberedende emner» for hele NTNU‹ og våre cand.mag. kandidater vil trolig kunne oppnå konkurransefortrinn relativt kandidater fra våre andre universiteter.
Til slutt noen hjertesukk om lærebøker. Alt for ofte ser vi at forfattere skriver om stoff de ikke behersker ‹ og så innbiller studentene og av og til også seg selv at det de skriver er rett. Man kunne ønske mer selvkritikk, og bevisst søken etter Kumbel»sk allvitenhet: «Det at vide, hva man ikke ved, er også en form for alvidenhed».
Helge Redvald Skullerud
Professor i fysikk,
NTNU-Gløshaugen
 NTNU
Info.avd.
|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997
|
|