Feil om u-landsstudenter i Aftenposten

 Aftenpostens artikkel om u-landsstudenter i Norge er full av tallfeil og uriktige konklusjoner.

Artikkelen underbygger en feilaktig myte om u-landsstudenter i Norge. Det sier Anne Sofie Lægran som skriver hovedoppgave om temaet. Siste søndag i april brakte Aftenposten en artikkel hvor den fortalte at bare én av fire u-landsstudenter drar tilbake til hjemlandet når de er ferdige med studiene i Norge, og at de dermed bryter premissene for utdanningsstøtte og oppholdstillatelse. Artikkelen baserer seg på tall fra Lånekassen, men tallene er ikke riktig gjengitt, og konklusjonene i artikkelen er direkte feil, sier Lægran.

Har betalingspause

Lånekassen oppgir at av 97 registrerte u-landsstudenter, er 26 reist tilbake til sine hjemland, 4 befinner seg i et tredje land, mens 67 fortsatt er registrert i Norge. Ut fra disse tallene konkluderer Aftenposten med at 3/4 av u-landsstudentene bryter betingelsene om å reise til hjemlandet etter endte studier. Men artikkelen sier ikke noe om registreringskriteriene til Lånekassen. De ville vist at konklusjonene er feil, sier Lægran. For selv om 67 studenter er registrert i Norge, kan ikke Lånekassen si hvor de befinner seg. Alle låntakere i Lånekassen har ti måneders betalingspause etter endt utdanning. I denne perioden har Lånekassen ikke kontakt med kundene. Først etter betalingspausen registreres det om u-landsstudentene har reist hjem eller ikke. Videre får u-landsstudentene bare ettergitt lånene sine dersom de flytter tilbake til sine hjemland og bare først etter å ha oppholdt seg der ett år. Tallene fra Lånekassa er for kvotestudenter under ny ordning som startet i 1994. Det betyr at hvis de har studert i Norge i to år, er de verken ferdig med betalingspausen eller det påkrevde året i hjemlandet for å bli slettet fra Lånekassens statistikker. Når Aftenposten presenterer tallene uten å si noe om registreringskriteriene, og får stortingspolitikere til å kommentere dem, så tror alle at tallene er riktige. Myten om u-landsstudenter som utnytter det norske systemet, blir forsterket på feilaktig grunnlag, sier Lægran fortvilt.

Tvangsutmeldt

Lægran har i forbindelse med hovedoppgaven i geografi ved NTNU intervjuet ghanesiske studenter som har flyttet til hjemlandet etter endt studium i Norge. Ikke alle som reiser hjem, gir beskjed om dette til Lånekassen. De regner med at når de ikke lenger søker om oppholdstillatelse i Norge, så får Lånekassen beskjed om dette. Men Lånekassen baserer seg på Folkeregisteret, og det er heller ikke samkjørt med oppholdstillatelsene, som er Utlendingsdirektoratets ansvar. Et eksempel er en ghanesisk student som forlot Norge i 1993, men som først i 1996 ble «tvangsutmeldt» av Folkeregisteret og dermed ut av Lånekassens lister, forteller Lægran. Hun mener også at det blir feil å framstille det som om at de som blir igjen i Norge, bryter betingelsene. Hvilke betingelser kan de bryte? For å få opphold i Norge etter studiene, må u-landsstudentene enten gifte seg eller få opphold på humanitært grunnlag. Den eneste betingelsen de kan bryte, er tilbakebetalingen. De får bare ettergitt studielånet hvis de reiser til hjemlandet, hvis ikke må de følge samme tilbakebetalingsbetingelser som nordmenn, sier Lægran.

Dryge konklusjoner

Datamaterialet fra Lånekassen har blitt annerledes på trykk i Aftenposten, enn det vi har oppgitt, sier Berit Hægeland i Budsjett- og utredningsavdelingen i Lånekassen. Hun mener tallmaterialet er for lite og for nytt til å trekke så bastante konklusjoner som Aftenposten har gjort. Dette er de første tilbakebetalerne etter at den nye ordningen for kvotestudenter ble innført i 1994. Vi regner med at u-landsstudentene er i Norge når vi ikke får noen annen beskjed, men det vil først kunne bli bekreftet når vi sender ut det første betalingsvarselet, sier Hægeland. Hun vil ikke kommentere om Aftenpostens konklusjoner er feil, men sier at det er drygt å si at tre av fire u-landsstudenter bryter betingelsene. Men Aftenpostnes journalist vil ikke beklage saken eller være med på at dette bygger opp under en feilaktig myte: Da jeg var i kontakt med Lånekassen, fikk jeg oppgitt at disse studentene var i betalingsperiode. Videre sjekket jeg om det fantes tall å sammenligne med i Utlendingsdirektoratet, KUF og justisdepartementet, men det gjorde det ikke. Allikevel sa flere saksbehandlere at de regnet med at tallene for brutte betingelser var enda høyere, så jeg regner med å ha mitt på det rene, sier Reidun J. Samuelsen i Aftenposten.

KJERSTI T. MORSTØL

NTNU
Info.avd.
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997