Behov for et lite tilskudd...?

NTNU forvalter 50 ulike fond og legater, med en grunnkapital på til sammen 65 millioner kroner. Det er dessverre slutt på de tider da snille og velsituerte mennesker donerte av sitt overskudd for at kommende generasjoner skulle få seg en smule skolegang. Nå får finansiering av utdanning og forskning stort sett være statens og næringslivets ansvar. Ikke desto mindre nyter NTNUs ansatte og studenter fortsatt godt av tidligere tiders veldedighet. Rundt 3,2 millioner kroner deles hvert år rundhåndet ut til verdig trengende ­ vanligvis som bidrag til studiereiser eller annen vitenskapelig virksomhet. Det er avkastningen av de 65 millioner kronene som utgjør kapitalen i alle NTNUs legater og fond, 50 i tallet. En gang gitt som gave av institusjoner eller enkeltpersoner, med mer eller mindre presis angivelse av målgruppe og anvendelse.

Stort og smått

Det var ved opprettelsen av Norges Tekniske Høiskole i 1910 at grunnlaget for dagens fondskapital ble lagt. Det påfølgende tiåret ble det opprettet en rekke fond og legater til beste for virksomheten ved den unge høyskolen. Siden har det økt på, jevnt og trutt, men sist på 60-tallet tørket det ut. Siden den gang har det bare blitt opprettet seks nye fond, det siste i 1992. Det største fondet heter «NTHs fond». Det ble opprinnelig grunnlagt ved frivillige bidrag i 1910, har økt betraktelig ved høgskolens jubileer, og er nå oppe i en kapital på hele 22 millioner kroner. Avkastningen brukes til reisevirksomhet for dr.ing.-studenter. Det minste fondet er «NTHIs premiefond» («til fremme av sund idrett»); det har en grunnkapital på drøyt 15 000 kroner. ­ Åtte av fondene har en kapital på under 50 000 kroner, og gjennomsnittlig 20 prosent av avkastningen skal føres over på grunnkapitalen. Det er derfor ikke alle fondene som kan gi årlige tildelinger, forklarer Knut Arne Kissten. Han er ansatt i NTNUs økonomiavdeling, og er den som har det daglige ansvaret for å holde orden på fondene. Men det er ikke han som bestemmer hvor pengene skal gå, det har hvert fond et eget styre til å ta seg av.

Følg med!

Fondsmidler lyses ut med jevne mellomrom, og den som vil nyte godt av dem, må følge nøye med på universitetets fysiske og elektroniske oppslagstavler. Sjansen for at du får innfridd søknaden din, varierer med fondets popularitet og med hvor smal målgruppa er. ­ Til «NTHs fond» kommer det vanligvis inn rundt 100 søknader hvert år, og rundt halvparten av dem blir innfridd, forteller Kissten. Han mener å vite at det har skjedd en gang eller to at utlysning ikke har ført til en eneste søknad, men dette er klare unntak. ­ Og enkelte personer er gjengangere , de søker alt som er, smiler Kissten. «NTHs fond» og «Legat til Henrik Homans minne» er de mest populære fondene. De er store, lette å få bidrag fra, og alle sivilingeniør- og dr.ing.-studenter kan søke dem.

Gravsted og livsglede

I 1993 ble «Hjelpefondet for studenter» opprettet, som en sammenslåing av flere mindre fond som alle hadde varianter av «værdige og ubemidlede studerende» som målgruppe. Her fant vi blant andre «Legat til minde om bygmester Jacob Digre og hustru Anna født Dahl», opprettet under forutsetning av at NTH holdt gravstedet til Jakob Digres foreldre «i værdig stand». Klausulen gjelder fortsatt, men det er slutt på de tider at en vaktmester eller gartner ved NTH tok turen ned på Domkirkegården for å luke og plante. Nå holdes graven i orden av kommunen, som i sin tur sender regning til NTNU. Hjelpefondet gir bidrag til studenter «i sosiale nødsituasjoner». ­ Den sosiale nød blant studenter i dag er vel en luksusnød i forhold til gamle dager. Da sto det om studier eller ikke studier; nå står det mer om reising eller ikke reising til en konferanse, eller om en bil som har kollapset, tror Kissten. Et artig fond, om enn med tragisk bakgrunn, er «Stud.chem. Halvdan Wettres minnelegat». Det ble opprettet av foreldrene til en ung NTH-student som under krigen ble utvist fra skolen av det tyske sikkerhetspolitiet, og noen år etterpå omkom i fjellet. Unge Wettre var sannsynligvis en glad student, for foreldrene valgte å hedre hans minne ved å yte en skjerv til gleden. Halve avkastningen skal nemlig gå til reisestipend til studenter «som i særlig grad representerer livsglede, arbeidsglede og dyktighet», mens den andre halvparten går som tilskudd til en årlig fest!

LISA OLSTAD (tekst og foto)

* NTNU
*  *  *  *  Info.avd.
----
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997

----
ntnu