Et utslag av særnorsk moralisme?
Når norske studenter starter på sitt universitetsstudium, har de bak seg 12 års indoktrinering i statsautorisert etikk og moral, fra obligatoriske skolefag som avvekslende kalles kristendomskunnskap og religion. Man skulle kunne forvente at dette ble ansett som tilstrekkelig. Men nei - i stedet følger man opp med å gi enda et obligatorisk kurs i riktige tanker og riktig tenkemåte: Examen philosophicum studiet.
Paralleller til det norske systemet finnes ikke i andre europeiske land, bortsett fra Island. Ved universitene ellers i Europa starter man som hovedregel direkte på fagstudiet, og skolevesenet på lavere plan er stort sett velsignet fritt for institusjonalisert moralisme. Dog, inntil for få år siden fantes lignende systemer, eksempelvis i DDR, hvor universitetsstudentene hver mandag morgen ble fôret med to timers obligatorisk undervisning i marxisme og dialektisk materialisme. Det kunne ikke merkes at de ble så meget bedre marxister av det. Tanken om å innføre noe slikt også her i landet, ble i sin tid tatt opp av våre "68-ere". Først på 70-tallet krevet disse - som nå for en stor del sitter i ledende stillinger i universitetsadministrasjoner og ved humanistiske og sosialvitenskapelige fakulteter - marxismen-leninismen-Mao Tse Tungs tenkning innført som obligatorisk emne ved våre universiteter og vitenskapelige høgskoler.
Felles identitet
Våre særnorske holdninger til indoktrineringsfag ble fulgt opp av Underdalutvalget. I Instilling om organisering av NTNU, kapitel 6.42, finnes således følgende: "Et eller flere felles innføringsemner for alle studenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, hvor en felles identitet ved institusjonen dannes, vil kunne være en mekanisme som leder til økt kunnskap om og forståelse for ulike disipliners egenart. ..... Utvalget stiller seg derfor positivt til et felles innføringsemne på fem vekttall for alle studenter ved NTNU." For videre utredning av Underdalutvalgets forslag har rektoratet nedsatt en "Komité for utvikling av felles innføringsemne for studenter ved NTNU" (KUFI). Komiteens flertall (Høibråten og Hård) har gitt en interimsinnstilling med en - ut fra de gitte premisser - god og interessant skissering av et mulig opplegg. Mindretallsinnstillingen (Waagø) ser mer ut som en tilfeldig samling av for tiden moteriktige emner, og er neppe et egnet utgangspunkt for videre arbeid.KUFIs arbeid har vært kritisert av personer med tilknytning til "ex.phil.-sentret". Disse går essensielt inn for at det nåværende ex.phil.-opplegget tres uforandret ned over hodet på alle NTNU-studenter. Kritikken - se Ingemund Gullvåg og Magne Reitan, Universitetsavisa 24. oktober - er imidlertid lett gjennomskuelig. Når utenomsnakket skrelles bort, står bare revirbetraktninger fra fageiere igjen. Et annet innlegg i samme nummer av Universitetsavisa understreker at ex.phil. hverken gir innsikt eller faglig ydmykhet: En arketypisk senskolastiker - Erik Steinskog - demonstrerer for oss hvor ille resultatet av dårlig fordøyd vitenskapsteori kan bli. Vi bør vel takke de tre her nevnte for å ha vist oss så klart hva som ikke er egnet som felles innføringsemne.
Det beste for NTNU i alminnelighet, og sivilingeniørstudiet i særdeleshet, ville nok være om man glemte hele ideen om felles innføringsemne, og i stedet prøvde å gi studieoppleggene profiler på linje med hva man finner i kompatible internasjonale fagmiljøer. Det er vel imidlertid ikke realistisk å tro at slike tanker kan vinne gehør hos våre høyere makter uten en lengre modningstid. I første omgang må vi vel derfor heller i første omgang gjøre det best mulige ut av ideen, for eksempel med utgangspunkt i Høibraaten/Hård-innstillingen.
Vitenskapsteori senere
Underdalutvalget skriver i sitt kapitel 6.42. blant annet: "For profesjonsstudiene kan det være vanskelig å få innpasset fem vekttall i første semester. Det bør derfor åpnes for at et felles emne på fem vekttall kan oppdeles i mindre emner og tas over to semester." Hvilke semestre skal så velges - og med hvilke emner? Gløshaugmiljøene har lenge ønsket et tilbud i vitenskapsteori for høyere årskurs studenter og doktorstudenter, eventuelt koplet med miljø- og etikkproblematikk sett i sammenheng med emner fra fagstudiene. Det ville således være utmerket om et slikt tilbud kom som som andre del av opplegget, som fakultetstilpassete kurs i eksempelvis åttende semester. Såvidt vites finnes det ved Institutt for filosofi (men ikke ved ex.phil. sentret) både interesse og adekvat kompetanse for å gi slike kurs. Et innledende kurs på formelt 2.5 vekttall kan da gis sammen med øvrige studenter, og disse kan om ønsket bruke en blokk til på 2.5 vekttall til å fylle ut det som trenges i et standard ex.phil. opplegg.Man bør avstå fra å prøve å gi studentene i de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag "teknologi-forståelse", som Underdalutvalget har vært inne på. Å tvangsfôre dem med teknisk-naturvitenskapelige emner vil være mer egnet til å forsterke aversjonene enn å dempe dem. Så la dem få slippe. De lærer ikke noe av betydning på noen få timer i et indoktrineringskurs likevel. En helt annen sak er å tilby slike emner som frivillige supplement til deres studier, som vanlig er for eksempel ved amerikanske universiteter.
For mye perifert stoff
Totalmengden av ikke-teknisk/naturvitenskapelige emner i sivilingeniørstudiet er noe som bør vurderes alvorlig. Allerede idag fôres sivilingeniørstudenten ved NTNU med en langt større mengde obligatoriske fag av denne art - ca. åtte vekttall - enn studenter ved europeiske læresteder det er naturlig å sammenligne seg med. Samtidig skal han/hun konkurrere i et internasjonalt marked - hvor spørsmålet om tilpasning til andre studier i Norge er er komplett irrelevant - og hvor anerkjennelse av utdanningen (sertifisering som "euroingeniør") forutsetter minimum fem års fagstudium. Våre studenters grunnlag i teknisk-naturvitenskapelige fag fra videregående skole er dertil - etter læreplanomleggingen i grunnskolen i 1987 - Europas desidert elendigste. Det er derfor ikke plass til større totalmengde faglig perifere emner i studiet, og en innføring av filosofisk pregede emner må nødvendigvis kompenseres med en reduksjon i emner som Samfunn og bedrift o.l.Hvis man ikke tilpasser sivilingeniørutdanningen ved NTNU til internasjonale normer, kan man antagelig på relativt kort sikt forvente at studentene forsvinner til andre læresteder, eksempelvis Chalmers tekniske høgskole, som nå markedsfører seg aggressivt i Østlandsområdet. Norske studenter tilbys her et faglig velkomponert studium av høy internasjonal standard, lærestedet ligger nærmere de sentrale Østlandsområder enn Trondheim gjør, og studenter som drar dit får attpåtil som utenlandsstudenter høyere stipend og studielån. Hvis ikke NTNU tar rev i seilene ganske øyeblikkelig, er det å be om at Chalmers overtar rollen som Norges tekniske høgskole.
Helge Skullerud
Institutt for fysikk, NTNU/Gløshaugen
