­ Endringsprosessen starter nå

­ Men alt på en gang? ­ Det er viktig å legge merke til at det er universitetets strategi som er overordnet, sier rektor Emil Spjøtvoll. ­ Vi har et strategisk grunnlagdokument, som allment beskriver hva vi ønsker å være. Nå har det startet et prosess som mer detaljert skal sette navn på hva vi vil. Vi må forta en del konkrete valg. Vi må bli tydeligere. Disse tingene henger sammen, derfor er det en stor fordel at det skjer samtidig.

­ Betyr «konkrete valg» at enkelte fag må slankes? ­ Det kan det godt bety. Ingen ting er statisk, og vi kan ikke regne med særlige ekstramidler fra staten. Det betyr at vi må prioritere innenfor de rammene vi har. Og om vi bestemmer oss for å satse på ett område, må det nødvendigvis få følger for et annet. Det er denne prosessen som har startet nå, men jeg tror jeg kan love at det ikke kommer til å skje dramatiske endringer.

­ Kan du antyde hvilke områder som er spesielt interessante? ­ Nei, det er for tidlig. Men det ligger i sakens natur at vi bør satse på noen tverrfaglige virksomhetsområder. Dessuten må vi ta hensyn til etterspørselen fra samfunnet utenfor. Vi har nå et stort behov innenfor IT-utdanning, noe som sikkert samsvarer med en langsiktig endring i samfunnet forøvrig. Om det for eksempel blir en nedgang i søkere til Bygg, så får vi finne oss i det, og heller tilpasse størrelsen etter etterspørselen.

­ Folk vil gjerne forsvare sine egne områder, og da blir det ofte turbulens. Hvordan møter du det? ­ Jeg tror at åpenhet er et stikkord. Vi må informere og fortelle om hvilke planer vi har og om hva vi tenker. Det er viktig å merke seg at ingen skal gjøres fattige over natta, men at vi går inn i en prosess.

­ Hvorfor kommer dette nå? Hvorfor skjedde ikke dette som en naturlig konsekvens at omleggingen til NTNU? ­ Fordi organisasjonen ikke var moden for slike tunge prosesser på det tidspunkt. Nå har dette endret seg. Dekanene er positivt innstilt til en slik prosess, Kollegiet har åpnere og mer konstruktive diskusjoner enn før, og jeg mener hele apparatet er modent nå.

Orgut

­ Men folk får lønn og feriepenger, transporten kjører som den skal, kopieringsmaskinene på instituttene blir reparert når de går sønder. Er det egentlig grunn til å mase mer om slike ting? I alle fall når folk går lei?

­ At organiasjonen kontinuerlig bør forbedres, er bare en naturlig ting i en storbedrift som vår. Men saken har også en annen side. Mange føler at kommunikasjonen i organisasjonen er for dårlig. Dette gjelder både mellom institutt og fakultet, fakultet og universitetsledelse, mellom den administrative ledelsen og den valgte ledelsen på mange plan. Orgut-prosjektet går ut på å avdekke slike forhold, og å treffe tiltak slik at ting glir bedre, Tydelighet og åpenhet er viktige stikkord også her, og god kommunikasjon er en forutsetning for at universitetsdemokratiet skal fungere. Og feriepenger skal folk fortsatt få, smiler rektor Emil Spjøtvoll.

EINAR MYRENGET

NTNU        Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no Oppdatert: 27. Feb 1997