Basic HTML Version
veltning på nivå med det som skjedde for snart 600 år
siden, da Gutenbergs prinsipp for trykking av bøker ble
tatt i bruk. En virtuell verden for studier og forskning er
under utvikling, sammen med en rask, massiv økning
i tilgjengelig informasjon på nett. Dette åpner for en
global demokratisering av kunnskap, og et grenseløst
kunnskapsmarked der private aktører posisjonerer seg
sammen med verdensledende universiteter.
Attraktivitet i en grenseløs verden
I mange land ser man nå endringer i måten å tilnærme
seg utdanning og forskning. Universitet og høyskoler må
mer enn noen gang konkurrere om studenter, om med-
arbeidere og om offentlige midler. Den store utfordrin-
gen for universitetene er å fremstå som attraktive i en
forsknings- og utdanningsomgivelse der spillereglene
forandrer seg.
Universitetet i samfunnet
Nye satsinger innen utdanning og forskning setter fokus
på samfunnsnytten av foreslåtte aktiviteter. Dette kan
sees i sammenheng med en økende interesse for nasjo-
nale og internasjonale innovasjonsstrategier som red-
skap for å møte dagens globale, finansielle og politiske
krav og endringer. Som eksempel løfter de nordiske
landene frem innovasjonsstrategi som en viktig måte å
møte så vel regionale som globale samfunnsutfordrin-
ger, øke verdiskaping og fornye fremtidens velferds- og
samfunnstjenester.
Parallelt med denne utviklingen er mange universiteter
i endring, fra å være forskningsbaserte, statlig finansi-
erte institusjoner til å bli internasjonale «kunnskaps-
knutepunkt». Dette er «tredje generasjons universitet»,
kjennetegnet særlig ved at de tar en aktiv rolle i utnyt-
telse av kunnskapen de utvikler.
Strategisk campusutvikling
I dag pågår det dialog rundt egen samfunnsrolle ved
mange europeiske universiteter. Kjernen i mange av
disse diskusjonene er hvordan man skal forholde seg
til brytningen mellom en mer innadvendt akademisk
tradisjon, versus en utadvendt strategi med økt fokus på
kunnskapens anvendelighet. I Europa kan den økende
globaliseringen av høyere utdanning sammen med
effekten av Bologna-deklarasjonen oppfattes som en
sterk motivasjon for å utvikle en felles, tydelig og at-
traktiv identitet for Europas universiteter. I dette ligger
erkjennelsen av at man må se på muligheter ut over
det å utvikle felles studie- og forskningsprogrammer.
I denne sammenhengen fremheves gjerne synergier
mellom universitet og bykvaliteter som en sentral faktor
for å tiltrekke seg studenter. Dette er knyttet til en mer
generell utfordring for europeiske universiteter, nem-
lig å rekruttere innenfor naturvitenskap og teknologi.
Campusutvikling har etter hvert fått status som et viktig
strategisk verktøy.
PERSPEKTIVER PÅ CAMPUSUTVIKLING: NTNU 2060
Selv med historisk statistikk og grundige prognoser er
det krevende nok å planlegge for en universitetscampus
ti-femten år frem i tid. Desto vanskeligere er det å se
femti år fremover og forestille seg hva som trengs av
hard og myk infrastruktur for utdanning og forskning,
formidling og nyskaping.
For å skape kontekst og rammer for campusutvikling i
femtiårsspennet, har vi valgt å bruke scenarieteknikk.
I all korthet handler det om å lage alternative beskri-
velser av en mulig fremtidig virkelighet. Dette er altså
ikke utopier; vi tar utgangspunkt både i kjent historisk
utvikling og i identifiserte trender og drivere. Avhengig
av hvilke utviklingstrekk som dominerer i fremtiden, vil
universitetet endre og tilpasse seg i ulike retninger. Alle
perspektivene er realistiske, gitt bestemte forutsetnin-
ger.
Politiske og strategiske beslutninger, ved institusjonen
selv eller på nasjonalt nivå, påvirker hvilken retning
universitetet tar. De perspektivene vi legger frem inne-
bærer verken prognoser eller ønsker om en bestemt
utvikling. Vi vurderer heller ikke sannsynligheten av det
ene eller andre scenariet. Snarere forsøker vi å belyse
hvilke konsekvenser ulike fremtider kan få for campus-
utvikling ved NTNU.
Vi legger til grunn at NTNU i 2060 fortsatt er et univer-
sitet med
faglig bre
som ikke
fremtider
virksomh
Vekst
NTNU ha
denter en
fordoblet
Trondheim
har gjort
men i urb
ved begg
Elite
NTNU ha
ternasjon
noe inn, o
grads utd
norske st
sentrum
fremrage
er et attr
Digital
IKT-revol
forskning
nettet, fo
periodevi
på hel- e
fasiliteter
NTNUs a
med fleks
lagt godt
møter. Ca
men med
heim.
Urban
Urbanise
av campu
og dens s