380 / 508
378
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
på siterte sted, mot magebesvær, sure oppstøt, innvollsormer, forstoppelse,
betennelser (svulster), samt at den er feberdempende, og at den i lutform
helbreder kvalme. Se for øvrig om dens medisinske anvendelse hos S. Paulli på
siterte steder og dens økonomiske bruk hos Jo. Paulli på siterte sted. Blad, ett fra
stengelen, er gråhvitt, fliket med lineære til avlange fliker. Klasene er ensidige,
aksilære, mer eller mindre forgrenete.
MLXXXII [1082].
Schoenus mariscus
[
Cladium mariscus,
storak, men se note],
med runde strå, bladene på kanten såvel som på ryggen taggete.
På norsk
Hvasskjæne, Tagskjæne, Myrskjæne, Seenskjæne, Skjænkonge
.
Vokser her og der på strender av vannsamlinger og elver så vel som sumper i det
sørligste Norge. Brukes som strå på bøndenes tak. Av to til fire fots eller mer høy.
Taggene på bladkanten og ryggen er så skarpe at de lett skader fingrene. Giftig for
fe og visselig dødbringende.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Det er ikke grunn til å tro at Gunnerus så
denne i Norge. Storak ble først oppdaget i 1938 på Sørlandet (Nordhagen 1940).
De praktiske delene om bruk osv. er hentet fra de siterte kildene. Det er påfallende
hvor mange norske navn Gunnerus fører opp for storak.
Litteratur
Nordhagen, R. 1940. Et nytt funn av
Cladium mariscus
i Norge. – Acta Phyt. Suec. 13: 201–214.
MLXXXIII [1083].
Vallisneria
spiralis
[
Vallisneria
spiralis
, men se note]. [Ingen
beskrivelse.]
På norsk, i Finnmark
Vindelnøck
.
Vokser her og der i elver i Finnmark og Nordlandene. Den ekteskapelige forening
av en mannlig og hunnlig [plante] viser et naturens under, som tydelig åpenbarer
den høyeste Guds visdom og ekstistens. Nemlig ved blomstringstidspunktet løsner
en undervannsblomst i et meget grunt hav av seg selv og flyter opp til overflaten,
slik at den der fritt i det urolige overflatevannet kan forene seg med eller befrukte
en meget lang hunnblomst.
Note: Ferskvannsplanten
Vallisneria spiralis
ble beskrevet fra Italia og
forekommer naturlig i Sør-Europa. Men Linné tar den merkelig nok opp i
Flora
lapponica
, så Gunnerus antok vel at den også måtte finnes i Norge. Fakta om den
merkelige bestøvnigen hentet han hos Michelius.
MLXXXIV [1084].
Conferva
fontinalis
[
Vaucheria
fontinalis
], med meget enkle,
like tråder, tommelange, samlet mot sentrum.
På norsk
Brøndslinke, Killslinke
.
Vokser i kilder her og der. Grenknippene er svartgrønne i omkretsen [ytterst], i
midten gule ifølge Linné mant. på siterte sted.
Ekte malurt
Artemisia absinthium
kan være en av de seneste plantene
Gunnerus innlemmet i herbariet.
Den var tidligere mye anvendt som
medisin og krydderplante og brukes
fremdeles til å krydre brennevin. TRH
V-1925773 (1081.1), uten lokalitet og
dato, men kanskje fra Halden 1771.