Table of Contents Table of Contents
Previous Page  325 / 508 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 325 / 508 Next Page
Page Background

GUNNERIA 80, 2016

323

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

DCCCLXXII [872].

Anthoceros

punctatus

[

Anthoceros

punctatus

], med udelt,

bølgete thallus med punkter.

På norsk

Prikklesyla.

Vokser på Island ifølge Koenig hos Oeder.

Note: Det er underlig at Gunnerus gir et norsk navn på en mose han bare har hørt

om fra Island. Arten er ikke funnet i Norge.

DCCCLXXIII [873].

Riccia

crystallina

[

Riccia

cavernosa

, krystallgaffelmose,

men se note], med thallus som er papilløst på oversiden.

[Uten norsk navn.]

Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Her mangler voksested og lokalitet. Dette er

en meget sjelden art i Norge som det er tvilsomt at Gunnerus kjente til.

DCCCLXXIV [874].

Anthoceros

laevis

[

Phaeoceros

carolinianus

, gulnål, men se

note], med udelt, glatt, buktete thallus.

På norsk

Glat-syla

. På nordmøre

Mossa-sylar, Gafler

.

Vokser i beiter under fjellet på prestegården i Oure [Aure] på Nordmøre. Svært

liten, mettet grønn med fortykkete kanter.

Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Denne relativt sjeldne arten som ikke er kjent

fra Møre og Romsdal og på en slik lokalitet. Beskrivelsen tyder på at det kan dreie

seg om stor fettmose

Aneura pinguis

.

DCCCLXXV [875].

Sagittaria sagittifolia

[

Sagittaria

sagittifolia

, pilblad, men se

note], med spisse, pilformete blad.

På norsk

Piilgras

. På samisk

Niuola-ra’se

.

Vokser så vel ved breddene av elver og bekker som i sumper, sjelden i Norge, for

eksempel i Varanger i Øst-Finnmark. Blomstrer i juni og juli. Rotknollene spises

av japanerne under navn av «bossai» [var.

edulis

], bevitnet av Kaempfer i am.

exot. del V, s. 827; og likeledes av kineserne ifølge den ærverdige Doktor Osbeck.

Note: Pilblad er en sterkt sørøstlig art i Norge som ikke forekommer nord for

søndre deler av Glåma. Imidlertid finnes hybriden med den østlige buttpilblad

(S.

natans

x

sagittifolia

) i Pasvikelva i Øst-Finnmark (Elven 2013). Det er høyst

sannsynlig denne hybriden Gunnerus referer til, men dessverre er den ikke belagt

i herbariet.

Litteratur

Elven, R. 2013.

Sagittaria sagittifolia

L. – S. 358–361 i Elven, R. et al. (red.) Distribution maps of

Norwegian vascular plants. IV. The eastern and northeastern elements. Akademika, Trondheim.