308
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
DCCCXIV [814].
Polytrichum
ramosum
[
Polytrichastrum alpinum
,
fjellbinnemose, men se note], med sylformete blad som har glatt kant; kapslene er
ovale; hodenes [lokkenes] nebb [spiss] er krøkte.
På norsk
Himossa
.
Vokser i fjellbeiter ifølge Oeder. Er slik jeg bedømmer det, en varietet av
Polytrichum alpinum
.
Note: Gunnerus bygger sin beskrivelse på
Flora Danica
plansje 296. Han fører
den opp som en navngitt art, samtidig som han bedømmer den som en varietet av
neste art. Godt at dette er før mosenomenklaturens startpunkt. Heller ikke Oeders
eksemplar er bevart, så man kan ikke fastslå identiteten med sikkerhet.
DCCCXV [815].
Polytrichum alpinum
[
Polytrichastrum alpinum
, fjellbinnemose,
men se note], med forgrenete stengler og blomsterstilker [kapselstilker] i endene.
På norsk
Grenet Himossa, Bjønmossa
.
Vokser i fjellbeiter i Holtålen sogn [i Sør-Trøndelag] og for øvrig ifølge Herr
Doktor Tonning. Denne og
urnigerum
[
Pogonatum urnigerum
, vegkrukkemose]
sammenføres av den lærde Hudson i fl. angl., fordi han synes at forskjellen
mellom dem er uvesentlig. Blomsterstilkene [kapselstilkene] hos
Polytrichum
urnigerum
er nemlig av og til delvis terminale, slik det tydelig vises i Dillenius
musc. plansje 55, fig. 5. Illustrasjonen som den lærde Oeder frembringer,
viser også en blomsterstilk [kapselstilk] som kommer fra grenvinklene i hans
Polytrichum alpinum
.
Note: Dessverre finnes belegg hverken fra Gunnerus eller Oeder, men det
er åpenbart at de, som et resultat av Hudsons behandling, blander sammen
fjellbinnemose og vegkrukkemose fordi de legger mest vekt på hvor kapselstilken
kommer fra. Det er grunn til å tro at nr. 815 hovedsakelig er vegkrukkemose,
mens den forrige (nr. 814) trolig er fjellbinnemose.
DCCCXVI [816].
Mnium
androgynum
[
Aulacomnium androgynum
,
dvergfiltmose, men se note], med forgrenete stengler, tokjønnet.
På norsk
Tull-mossa, Tullmærle
.
Vokser i skyggefulle skoger. Noen stilker bærer støvknapper [han sikter til
kapsler] som (mange mener) er tildekket av en hette, mens andre har små,
kulerunde korn [han sikter til groknopper], og disse bæres av adskilte individer.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Det er grunn til å tro at Gunnerus ikke hadde
denne mosen siden den er sjelden nordafjells og nesten aldri utvikler kapsler.
Hagen (1898) antyder at det nok dreier seg om firtannmose
Tetraphis pellucida
,
som Gunnerus riktignok behandler som neste art.




