Table of Contents Table of Contents
Previous Page  310 / 508 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 310 / 508 Next Page
Page Background

308

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

DCCCXIV [814].

Polytrichum

ramosum

[

Polytrichastrum alpinum

,

fjellbinnemose, men se note], med sylformete blad som har glatt kant; kapslene er

ovale; hodenes [lokkenes] nebb [spiss] er krøkte.

På norsk

Himossa

.

Vokser i fjellbeiter ifølge Oeder. Er slik jeg bedømmer det, en varietet av

Polytrichum alpinum

.

Note: Gunnerus bygger sin beskrivelse på

Flora Danica

plansje 296. Han fører

den opp som en navngitt art, samtidig som han bedømmer den som en varietet av

neste art. Godt at dette er før mosenomenklaturens startpunkt. Heller ikke Oeders

eksemplar er bevart, så man kan ikke fastslå identiteten med sikkerhet.

DCCCXV [815].

Polytrichum alpinum

[

Polytrichastrum alpinum

, fjellbinnemose,

men se note], med forgrenete stengler og blomsterstilker [kapselstilker] i endene.

På norsk

Grenet Himossa, Bjønmossa

.

Vokser i fjellbeiter i Holtålen sogn [i Sør-Trøndelag] og for øvrig ifølge Herr

Doktor Tonning. Denne og

urnigerum

[

Pogonatum urnigerum

, vegkrukkemose]

sammenføres av den lærde Hudson i fl. angl., fordi han synes at forskjellen

mellom dem er uvesentlig. Blomsterstilkene [kapselstilkene] hos

Polytrichum

urnigerum

er nemlig av og til delvis terminale, slik det tydelig vises i Dillenius

musc. plansje 55, fig. 5. Illustrasjonen som den lærde Oeder frembringer,

viser også en blomsterstilk [kapselstilk] som kommer fra grenvinklene i hans

Polytrichum alpinum

.

Note: Dessverre finnes belegg hverken fra Gunnerus eller Oeder, men det

er åpenbart at de, som et resultat av Hudsons behandling, blander sammen

fjellbinnemose og vegkrukkemose fordi de legger mest vekt på hvor kapselstilken

kommer fra. Det er grunn til å tro at nr. 815 hovedsakelig er vegkrukkemose,

mens den forrige (nr. 814) trolig er fjellbinnemose.

DCCCXVI [816].

Mnium

androgynum

[

Aulacomnium androgynum

,

dvergfiltmose, men se note], med forgrenete stengler, tokjønnet.

På norsk

Tull-mossa, Tullmærle

.

Vokser i skyggefulle skoger. Noen stilker bærer støvknapper [han sikter til

kapsler] som (mange mener) er tildekket av en hette, mens andre har små,

kulerunde korn [han sikter til groknopper], og disse bæres av adskilte individer.

Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Det er grunn til å tro at Gunnerus ikke hadde

denne mosen siden den er sjelden nordafjells og nesten aldri utvikler kapsler.

Hagen (1898) antyder at det nok dreier seg om firtannmose

Tetraphis pellucida

,

som Gunnerus riktignok behandler som neste art.