Table of Contents Table of Contents
Previous Page  291 / 508 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 291 / 508 Next Page
Page Background

GUNNERIA 80, 2016

289

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

Note: Ingen andre, hverken gamle eller nye kilder angir funn av dverglin utenom

kyststrekningen Østfold–Rogaland. Arten er sterkt sørlig. Gunnerus’ beskrivelse

av voksestedet stemmer imidlertid for dverglin. Belegget hans, som er uten

lokalitet, er riktig bestemt.

DCCXXIII [723].

Gentiana

centaurium

[

Centaurium

littorale

, tusengylden, men

se note], med femdelte, traktformete kroner og gaffelgrenete stengler; fruktemnet

er enkelt.

På norsk

Kollagras

.

Vokser på mager grunn. Blomstene er fiolette til dels eller hvite. Kveg avviser den

for det meste som fersk, mens geiter aksepterer den.

Note: Belegget i herbariet er skjermgyllen

Centaurium erythraea

. Den vokser

ikke i Norge; materialet er nok kommet fra Sverige eller Danmark. Hva Gunnerus

har observert som beiteplante er uvisst, men bittersøte

Gentianella amarella

er en

mulighet.

DCCXXIV [724].

Polygonum amphibium

[

Persicaria amphibia

, vasslirekne],

med blomster som har fem støvbærere og delvis to støvveier; aks ovale.

På norsk

Piilgras

eller også

Krypgras

.

Vokser i hager og andre steder på leire, men var. Linn. β

fluitans

i vann.

DCCXXV [725].

Atriplex

littoralis

[

Atriplex

littoralis

, strandmelde], med

urteaktig, opprett stengel og overalt hele, linjeformete blad.

På norsk

Strandmjølme, Smalmjørne

.

Vokser på strender, hovedsakelig i det sørligste Norge. Blomstene er røde.

DCCXXVI [726].

Scabiosa

columbaria

[

Scabiosa columbaria

, bakkeknapp, men

se note], med femdelte kantkroner og ovale rosettblad, mens de på stengelen er

finnete inntil børsteliknende [svært fint inndelt].

På norsk

Markskore

.

Vokser på tørre marker, sjelden, for eksempel på Vedøy [Veøya] i Romsdal.

Geiter, får og hester spiser den (hvilket bekreftes i Pane sveco) og iblant kveg.

Note: Først i 2004–2005 ble bakkeknapp funnet i naturen lengst sør i Norge.

Planten i Gunnerus’ herbarium

er

bakkeknapp, men den er neppe samlet i Norge.

Hvis Gunnerus så den på Veøya, må det ha vært i en hage.

DCCXXVII [727].

Calla palustris

[

Calla palustris

, myrkongle, se note], med

hjerteformete blad, og flate høyblad som overalt er tvekjønnete [har kolber med

hann- og hunnblomster].

På norsk

Misne

eller

Brenrot

.

Dverglin

Radiola linoides

, uten

lokalitet, her gjengitt i omtrent

naturlig størrelse. TRH V-234510

(722.1).