Gunneria 80

GUNNERIA 80, 2016

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

2 GUNNERUS’ BOTANISKE KILDER

I artsbeskrivelsene støtter Gunnerus seg til et omfattende apparat av referanser til

norske og utenlandske forfattere som hadde behandlet botaniske, medisinske og

økonomiske temaer som han fant relevante for sitt arbeid. Litteraturen var ikke

tilgjengelig i Trondheim og ble anskaffet av Gunnerus selv. Til tider pådro han seg

så store utlegg til kjøp av litteratur at det gikk på privatøkonomien løs.

En vesentlig del av tekstene i

Flora Norvegica

består av referanser, særlig i

innledningen for de enkelte artene der han bruker referansene til å understøtte

sine egne observasjoner og artsbestemmelser. Referansene gis i forkortet form:

forkortelse for forfatternavn fulgt av forkortelse for verkets tittel. Eksempel:

Linn.

fl. sv

. eller bare

fl. sv.= Linné Flora Svecica

. For ett og samme verk er det svært

ofte to eller flere versjoner av referansene. I mange av referansene til Linnés

arbeider sløyfer han forfatternavnet og refererer direkte til tittelen. Underforstått:

han regner med at Linnés titler er så kjent at angivelse av forfatter er unødvendig.

Noen Linné-forkortelser er føyd inn i listen over botaniske kilder. Gunnerus

refererer også svært ofte til C.F. Oeders

Flora Danica

med dens plansjer (Tafel, t.)

med planteillustrasjoner. Disse kan ses på

Referansene gjør tekstene svært tunge å lese. Av plasshensyn har redaktørene

av denne oversettelsen utelatt de referansene som følger etter artsnavn og ev.

artsbeskrivelse. Der referanser forkommer i løpende tekst, er de av hensyn

til sammenhengen i teksten beholdt, og (stort sett) gjengitt som i den latinske

versjonen. Listen nedenfor gir en oversikt over litteraturen som Gunnerus støttet

seg på, med angivelse av de fleste forkortelsene. Noen av referansene har vi ikke

vært i stand til å verifisere, trass i auksjonskatalogen over Gunnerus’ boksamling

fra 1774 (Catalogus supellectilis librariae, hos NTNU Gunnerusbiblioteket). På

flere punkter er katalogen nokså summarisk, og en del av Gunnerus’ referanser

skjuler seg som bidrag til samleverker eller serier. Verifisering av serier fra lærde

selskaper og akademier er særlig problematisk, da Gunnerus ikke refererer til

serienes originale navn, men gir dem latinske navn, som for de fleste Acta han

refererer til.