Kvinners og menns helse i historisk perspektiv

Abstract

SAMMENDRAG

Det fødes flere gutter enn jenter, men det er helt fra fosterlivet, fødselen og videre i livet en overdødelighet

av gutter/menn. Dette mønsteret har holdt seg i dette hundreåret, men ikke for alle sykdommer. Det gjelder

blant annet ikke for tuberkulose hos yngre, som i begynnelsen av hundreåret var den største trusselen mot liv

og helse. Hvis vi går lenger tilbake enn dette hundreåret synes også kvinner å ha hatt hardere livsvilkår og

større dødelighet enn menn. Kvinners totale dødelighet har imidlertid alltid ligget under menns i vårt land,

skal vi dømme etter den første statistikk fra Eilert Sundt i midten av forrige århundre. Overdødelighet av

gutter allerede i spedbarnsalderen har stor innvirkning på den gjennomsnittlige levetid, som er omtrent seks

år høyere for kvinner enn menn. Overdødelighet av menn i middel- og eldre alder skyldes for en stor del

hjerte/kar-sykdommer, og fører til et økende sprik mellom kjønnene i forventet gjenværende levetid. I motsetning

til dette bildet, rapporteres det en større sykelighet av ”ikke dødelige” lidelser for kvinner, spesielt

innenfor muskel-skjelettlidelser. Kvinner rapporterer også større sykelighet av hjerte/kar-sykdommer, selv

om de har mye lavere dødelighet for disse sykdommene. Det fører til større sykefravær og større andel

uføretrygdede. Dette skjer også i de yngre aldersgruppene, og skyldes ikke at kvinner blir eldre enn menn.

Årsakene til kjønnsforskjellene i sykelighet og dødelighet er gjenstand for mange spekulasjoner, uten at man

sikkert vet hva det skyldes. Innvirkning av atferdsmønster og faktorer av biologisk, genetisk eller

sosioøkonomisk natur er diskutert. Noen rapporter viser at hvis man korrigerer for forskjeller i blant annet

forhold i arbeidslivet, forsvinner kjønnsforskjellene i forekomst at de mindre alvorlige lidelser.

Nordhagen R.

Women's and men's health in a historical perspective.

Nor J Epidemiol

ENGLISH SUMMARY

Since the beginning of the twentieth century, mortality rates for both women and men have fallen in the

Western industrial countries, but the reduction has been greater for women, which is also the case in Norway.

Sex differences in mortality exist even before birth: male foetuses are more likely to be spontaneously

aborted. Stillbirth rates, as well as infant mortality, are higher among males. In adults, the higher level of

male deaths persists in every age group. The infant mortality has decreased immensely in this century, and

has had a great impact on expectation of life at birth, which is about six years longer for women than for

men. Trends in this century indicate, however, that the difference between male and female death rates in

adults has grown greater. This is mostly due to the death rates of cardiac disease. The morbidity pattern is

more complicated. Women report higher rates of illness than men at all ages, and are more often on sick

leave or receive disability insurance. Illnesses in the musculoskeletal system dominate the pattern, but

women’s complaints also comprise cardiac diseases, even if they have a lower mortality. We cannot, at

present, explain the reported differences. Both genetic, biological, behaviour and social factors in early or

later life have been discussed. Recent reports show that some sex differences in morbidity are eroded by

taking account of differences in working circumstances.

1999; 9 (2): 101-106.