Den største utfordring til forebyggende helsearbeid

Abstract

S

AMMENDRAG

Antall årlige dødsofre av tobakksrøyking anslås nå til 3

millioner (alle land samlet); i 2025 vil det være 10 millioner,

hvis ikke røykemønstret endres. Storstilt global forebyggende

innsats har latt vente på seg, vesentlig p.g.a. tobakksindustriens

motstand og myndighetenes lunkenhet.

Det er påvist virkning av en rekke tiltak, bl.a. reklameforbud,

helseadvarsler på pakkene, avgiftsøkninger og røykerestriksjoner.

For å skape et effektivt program er det nødvendig med

solid faglig ekspertise, sterke pressgrupper, engasjerte byråkrater

og handlekraftige politikere.

Canada har for tiden det mest avanserte program. Norge lå

bra an i 1970-årene, men sakket noe av i 80-årene. Tobakksforbruket

steg inntil ca. 1975, men er falt senere. Det samme

gjelder prosent dagligrøykere blant elever i grunnskolen. Det har

vært en nedgang i dagligrøyking blant menn; blant kvinner er det

hittil liten endring, unntatt blant de yngste, som har nedgang.

Utviklingen i de fattige landene er mest bekymringsfull.

Norske politikere burde være pådrivere for å få FN til å vedta en

internasjonal konvensjon om tobakkskontroll.

Administrerende overlege, dr.med. Kjell Bjartveit,

Statens helseundersøkelser

Bjartveit K.

The greatest challenge to preventive health work. Nor J Epidemiol 1995; 5 (2): 93-106.

ENGLISH SUMMARY

It is estimated that, worldwide, three million people die every year as a result of tobacco smoking. This

number will increase to 10 million by year 2025 if today's pattern of smoking continues. Large-scale global

preventive action is long in coming, mainly due to resistance of the tobacco industry and a lukewarm attitude on

the part of national governments.

Various measures, such as a ban on advertising, health warnings on packaging, tax increases and restrictions

on smoking, have been shown to work. Prerequisites for an effective programme are highly qualified

professional expertise, strong pressure groups, dedicated bureaucrats and energetically involved politicians.

Canada has the most advanced programme at present. Norway's efforts compared favourably in the 1970s,

but slowed down in the 1980s. Per capita tobacco consumption increased up to about 1975, but has since

declined. The same applies to the percentage of smokers in the lower secondary schools. The prevalence of daily

smoking has declined among men; little change has been observed in women, except in the youngest age group,

where smoking has decreased.

Developments in the poor countries of the world give greatest cause for concern. Norwegian politicians

should actively urge the United Nations to adopt an international convention on tobacco control.