Miljøgifter og helserisiko

Abstract

Miljøgifter har lang halveringstid og akkumulerer i næringskjeden. Spesielt dioksiner, PCB og metylkvikksølv kan komme opp mot nivåer som gir grunn til bekymring. Med unntak av PCB finnes disse miljøgiftene naturlig, men vi har en betydelig menneskeskapt eksponering i tillegg. Dioksiner og dioksinliknende PCB vurderes samlet i toksikologiske risikovurderinger. De er fettløselige og kommer derfor opp i høyest nivåer i fettrike deler av dyr som er høyt oppe i næringskjeden. I norske matvarer er de høyeste nivåene å finne i måseegg, krabbe, fiskelever og fet fisk. Metylkvikksølv er ikke spesielt fettløselig og akkumulerer uavhengig av fettinnhold i for eksempel fiskekjøtt. I Norge er det mest metylkvikksølv å finne i ferskvannsfisk høyt opp i næringskjeden, som for eksempel gjedde, abbor og ørret. Også mer eksotiske saltvannslevende fiskeslag kan ha høyt kvikksølvinnhold. Det er vanskelig å fange opp høy eksponering for miljøgifter gjennom de ordinære kostholdsundersøkelsene, fordi det spises lite av matvarer med høyt miljøgiftinnhold i gjennomsnitt, mens enkeltpersoner kan konsumere mye. Gjennom den omfattende Fisk- og viltundersøkelsen vil miljøgifteksponeringen bli kartlagt bedre. Foreløpige resultater tyder på at for enkelte personer i Norge kan eksponering for metylkvikksølv, dioksiner og dioksinliknende PCB komme opp mot konsentrasjoner der faren for helseskader øker