Helseeffekter av byluftpartikler

  • Magne Refsnes
  • Marit Låg
  • Ragna B. Hetland
  • Per E. Schwarze

Abstract

Svevestøv i byluft består av forbrenningspartikler og mineralpartikler med svært forskjellige størrelser og kjemiske egenskaper. Svevestøvet kan deles inn i størrelsesfraksjoner som PM

Ambient particulate matter (PM) comprises particles from different combustion processes and a variety of mineral particles. The particles vary widely in size distribution and chemical/physical characteristics. PM is often divided into size fractions with different aerodynamic diameters: PM

10 (PM ! 10 mm), PM2.5 (PM ! 2.5 mm) and PM0.1 (PM ! 0.1 mm). Recent population studies have found an association between an increase in mortality and morbidity due to lung and/or cardiovascular disease and short-term increases in PM. The relative risk (RR) was approximately 1.005 for an increase in 10 mg/m3 PM10, without an observed threshold even at concentrations below 10 mg/m3. Chronic exposure has been investigated to a lesser extent, but longterm exposure to PM2.5 has been found to be associated with an approximately 10-fold greater increase in RR than short-term exposures. Experimental studies with volunteers in chamber and field studies show mild lung or cardiovascular responses at concentrations of ambient particles (PM2.5/PM10: 100-200 mg/m3) that may occur during episodes of air pollution. Animal studies at higher concentrations have shown stronger responses. The experimental studies support the epidemiological evidence for an adverse health effect of PM. Both population- and experimental studies indicate the existence of vulnerable individuals. At low to average ambient concentrations there seems to exist a discrepancy between the results of population- and experimental studies that might be due to the absence of the most vulnerable individuals in the experimental studies. Together with cell culture experiments, human and animal studies indicate the importance of physical and chemical properties of the particles (size, content of metals, organics, endotoxins, etc.) for the observed effects. More knowledge about adverse health effects induced by low concentrations of PM and the critical particle characteristics, is required.10 (PM £ 10 mm), PM2,5 (PM £ 2,5 mm) og PM0,1 (PM £ 0,1 mm). Nyere befolkningsstudier viser en assosiasjon mellom økning i dødelighet og sykelighet (pga. lunge- og hjertekarsykdommer) og kortvarige økninger i svevestøvskonsentrasjoner i byluft. Den relative risikoen (RR) er rundt 1,005 ved en økning av PM10 på 10 mg/m3, uten noen observert terskelverdi, selv ved nivåer under 10 mg/m3. Kronisk eksponering for svevestøv er mindre undersøkt, men årelang eksponering for PM2,5 er assosiert med en RR som er omlag 10 ganger større enn ved korttidseksponering. Befolkningsstudiene indikerer at enkelte grupper synes å være spesielt følsomme (lungesyke, hjertesyke og barn). Hos frivillige individer i kammer- og feltstudier, fant man effekter både i luftveiene og i hjerte-karsystemet ved konsentrasjoner av svevestøv (PM2,5/PM10: 100-200 mg/m3) som kan forekomme i episoder med økt luftforurensning. Dyreforsøk med høyere konsentrasjoner ga kraftigere responser. De eksperimentelle studiene understøtter befolkningsstudiene i at byluftpartikler representerer et helseproblem. Både befolkningsstudiene og eksperimentelle studier indikerer at enkelte individer er mer sårbare enn andre. Ved lave til middels konsentrasjoner av byluftpartikler synes det å foreligge en diskrepans mellom disse studietypene som kan skyldes at de mest sårbare individene ikke er inkludert i eksperimentelle forsøk. Studier med mennesker, dyr og celler viser at fysisk/kjemiske egenskaper ved partiklene (størrelse, innhold av metaller, organiske forbindelser, endotoksiner etc.) er sentrale for de observerte effektene av svevestøvet. Mer kunnskap både om helseeffekter ved lave konsentrasjoner, samt egenskaper ved partikler, er nødvendig.
Published
2009-10-13
How to Cite
Refsnes, M., Låg, M., Hetland, R. B., & Schwarze, P. E. (2009). Helseeffekter av byluftpartikler. Norsk Epidemiologi, 14(2). https://doi.org/10.5324/nje.v14i2.237