Mange mener at jeg kan være en slik samlende person. Gjennom mine seks år som rektor hadde jeg et godt forhold til ledelsen ved NTH, og fikk som medlem av Kollegiet omfattende kjennskap til alle deler av universitetet. Mine 16 år som forsker og forskningsleder ved Institutt for energiteknikk har gitt nyttig erfaring på teknologisiden. Videre kjenner jeg virksomheten i vårt eget teknologimiljø ganske godt gjennom faglige kontakter med en rekke personer og fagmiljøer og ved verv i SINTEFs råd og Norges Tekniske Vitenskapsakademi.
Som AVHs representant siden 1992 i den gruppen som har hatt ansvar for planleggingen av det nye Realfagbygget har jeg fått ytterligere innsikt i sider ved teknologivirksomheten og mange ideer om samvirket mellom tidligere adskilte miljøer.
Stortingets stadfesting av NTNUs rolle som nasjonalt knutepunkt for teknologisk utdanning og forskning og fastsettelse av universitetets teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil er en grunnleggende premiss for vårt videre arbeid. Viktig er imidlertid også presiseringen av at NTNU fortsatt skal drive forskning og utdanning innen humaniora, medisin, samfunnsfag og estetiske fag. Det betyr at fag innen disse områdene må få mulighet til utvikling og nyskaping på linje med de tekniske og naturvitenskapelige fag. Målet må være at samtlige studenter og lærere ved universitetet ser fordeler ved å være knyttet til nettopp NTNU. Det oppnår man ikke ved å påtvinge studenter og ansatte ved de frie studier en teknologisk profil, men ved å stimulere til samarbeid om utvikling av nye prosjekter innen undervisning og forskning på tvers av tradisjonelle grenser.
Det første som Rektor må gjøre, er i samarbeid med Kollegiet og de to faste utvalg å trekke opp de retningslinjer som skal gjelde for NTNUs arbeid i den første valgperioden. Dette arbeidet må ta utgangspunkt i dagens arbeidsoppgaver og Stortingets intensjoner. Underdalutvalgets innstilling vil her være et sentralt arbeidsdokument, men det må også legges stor vekt på at alle de studenter og ansatte som ikke satt i Underdalutvalget, får anledning til å komme med alternative eller supplerende forslag. Jeg vil legge opp til en høringsrunde for å ivareta dette, og håper på stort engasjement fra "Grasrota" såvel som fra de valgte organer.
Av de forslag som bør ut på høring vil jeg særlig nevne to: Et felles innføringsemne for alle studenter ved NTNU, og tiltak for å bedre kvinneandelen i de ulike deler av organisasjonen. Underdalutvalget har satt kvinners plass ved NTNU på dagsorden, og gjort det meget klart at de gode intensjoner nå må avløses av handling. Jeg er beredt til å ta i bruk nødvendige virkemidler i dette arbeidet, og ser det som særlig viktig å rekruttere kvinner til vitenskapelige stillinger i fag med svak kvinnerepresentasjon. Men det er svært viktig at bevisstheten om disse spørsmålene blir klarere også på grunnplanet.
En annen vesentlig oppgave er å utnytte det enestående tverrfaglige potensialet som finnes ved NTNU til nye tiltak innen utdanning og forskning. Dette er et tema som det er knyttet store forventninger til, ikke minst fra Stortingets side, og det er antydet at NTNU kan regne med ekstra støtte til denne utviklingen. Mange forslag til satsingsområder foreligger allerede, og jeg kan tenke meg å legge til et par. Ett eksempel kunne være et studium for samfunnsplanlegging som drar veksler på samfunnsvitenskapelig, naturvitenskapelig og teknologisk kompetanse ved NTNU. Et annet tema som egner seg godt for tverrfaglig virksomhet, er trafikk, der en lang rekke fagområder kunne bidra. En grunnleggende forutsetning for å få til et fruktbart samarbeid på tvers av faggrenser er imidlertid at de fagfolk som skal delta, aksepterer og respekterer hverandres faglige og kulturelle særpreg.
Like viktig er det at NTNU er i stand til å rekruttere gode studenter. Ekstra innsats må derfor settes inn på informasjon om NTNU til kommende studentgenerasjoner. Ikke minst er det viktig å markedføre våre tilbud innen humaniora og samfunnsfag.
Utvidelse av siv.ing. studiet til 5 år er nødvendig av hensyn til studiets innhold, kvalitet og internasjonale nivå. Et større innslag av ikke-teknologiske emner samtidig med at omfang og nivå i teknisk-naturvitenskapelige fag opprettholdes vil gi studentene en bredere og bedre kompetanse i forhold til de oppgaver som teknologer står over for i et moderne samfunn. Nødvendige tilleggsressurser må her stilles til disposisjon fra myndighetenes side.
Studentene må så langt kapasiteten tillater det, kunne velge emner ved andre fakulteter enn der de primært holder til. Det må også legges betydelig vekt på å utvikle nye emner som kan bety en konkurransefordel for kandidater som orienterer seg mot nye områder av arbeidslivet. Et godt eksempel i så måte er det eksisterende10-vekttallsemnet i offentlig forvaltning. Studenter ved de "frie" fakultetene må også i større grad tilbys anbefalte studieløp med en viss grad av programmering. Det nylig etablerte studiet i forurensningsfag ved Mat.nat. fakultetet er et eksempel på dette. Miljø- og ressursfag bør forøvrig kunne bli et generelt satsingsområde for tverrfaglige studier, gitt de sterke fagmiljøene NTNU har på dette området.
En av de største utfordringer NTNU vil møte i tiden framover, er uten tvil knyttet til den enorme studentøkningen innenfor humaniora og samfunnsfag, der antall studenter er mer enn tredoblet i løpet av få år uten at tilførselen av nye ressurser på noen måte har stått i forhold til dette. De store problemene melder seg når de enorme kullene banker på døren til hovedfag. Hovedfagstudiet er universitetenes spesielle ansvar, og de studenter som gjennom lavere grad har vist tilstrekkelige forutsetninger, bør ha rett til å ta hovedfag. Dette kan komme til å gå ut over den undervisning som kan tilbys nye studenter. De studentene vi allerede har i systemet må imidlertid her klart prioriteres foran nye studenter.
Et forhold av den aller største betydning for NTNU er størrelsen på de statlige bevilgninger. På 1980-tallet kunne vi dokumentere at ressursene pr student ved de tre AVH-fakultetene var vesentlig lavere enn ved de tilsvarende fakultetene ved andre norske universiteter. Tilsvarende observasjon ble gjort ved NTH i forhold til studier i inn- og utland det er relevant å sammenligne med. Det er mye som tyder på at tilsvarende skjevheter fremdeles eksisterer. Jeg vil derfor prioritere å få fram relevant dokumentasjon for å følge opp dette forholdet overfor myndighetene. En slik gjennomgang vil samtidig illustrere om NTNUs administrative utgifter ligger på et rimelig nivå og har en optimal fordeling mellom ulike nivåer i organisasjonen.
Dette står for meg som rektors tre sentrale oppgaver:
1. Skape trygghet og tillit i alle deler av systemet. Dette er en
forutsetning for full oppslutning og samarbeid om NTNUs oppgaver.
2. Overbevise om at NTNU har evne, vilje og styrke til å fungere som nasjonens kraftsenter for teknologisk forskning og utdanning. Om vi lykkes med de oppgavene som ligger innenfor NTNUs hovedprofil, vil det få positive ringvirkninger i hele universitetet. I motsatt fall vil ingen få det særlig fett.
3. Sørge for at NTNU får ressurser som står i forhold til de tjenester vi yter samfunnet.
Godt valg!
Eiliv Steinnes