I alt 603 personer tok doktorgraden ved norske universiteter og vitenskapelige høyskoler i fjor. Dette er en økning på vel ni prosent i forhold til 1994. Økningen kan så å si i sin helhet tilskrives dr.med-graden. Oslo gjennomførte dobbelt så mange disputaser som året før, også Bergen hadde flere, Tromsø lå på det samme som i 1994, mens Trondheim hadde færre. Dette opplyser Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).
Antall Dr.med-grader i Trondheim var 12 i 1994 og åtte i 1995.
- Nedgangen er langt fra dramatisk og kan bero på tilfeldigheter, sier professor Hans E. Krokan, formann i forskningsutvalget ved Det medisinske fakultet. Han minner om at medisinerstudiet har vært i en oppbyggingsfase som har lagt beslag på mye ressurser. Både Regionsykehuset og Det medisinske fakultet sliter dessuten med bemanningsproblemer. Det er mange utlyste stillinger og ansettelsesprosedyren kan være lang. Lærere og studieveiledere har til dels meget stort arbeidspress og får desto mindre tid til forskning. Dette kan blant annet gi utslag på rekrutteringen av doktorgradskandidater, sier Krokan. Samtidig understreker han at i forhold til fakultetsstørrelsen er et årlig antall doktorgrader på åtte og 12 absolutt respektabelt. I tillegg til dr.med-kandidater har også fakultetet veiledning for mange doktorgradsstipendiater fra andre fagmiljøer. Disse registreres ved sine respektive fakulteter og kommer ikke med på oversikten til Det medisinske fakultet.
Det medisinske fakultet i Oslo har, i samarbeid med bl.a Forskningsrådet og frivillige organisasjoner, satset mye på doktorgradsrekrutteringen de senere årene. Det er lagt ned mye arbeid i å formalisere kursvirksomhet, veilederavtaler og prosjektvurdering. For eksempel arrangeres jevnlige kurs for veiledere av doktorgradsstipendiater i regi av Den norske legeforening. Det er fruktene av denne innsatsen som nå begynner å vise seg ved en fordobling av antall disputaser samt en lang kø av nye doktorgradskandidater.
SR