Tårnet: NTNU skal, slik navnet indikerer, ha et teknisk/naturvitenskapelig tyngdepunkt. Videre ble vårt universitet tildelt knutepunktfunksjon av Stortinget innenfor disse fagområdene i nasjonal sammenheng. Det betyr at vi har en spesiell forpliktelse til å ligge i frontlinjen for forskning og undervisning innenfor disse fagene.
Stortingets vedtak var en historisk begivenhet av prinsipiell betydning; for første gang i Norges historie ble et universitet gitt et navn og en oppgave som gav uttrykk for en arbeidsfordeling i Norgesnettet.
NTNU har sterke teknologisk-naturvitenskapelige miljøer, og institusjonen huser en rekke fag som er spesielle i landssammenheng. Og Stortinget har gitt klarsignal for Realfagsbygget, hvilket innebærer en arealutvidelse som nærmest borger for faglig vekst. I det hele tatt, NTNU er i høy grad "oppegående". NTNUs profil kan utdypes ved å etablere tverrfaglige innovasjonsprogrammer mellom tekniske og naturvitenskapelige fag. I første omgang er det rimelig å satse på flerfaglige problemområder med sterk grunnlagskompetanse. Følgende tema passer til en slik beskrivelse: Miljøteknologi og miljøpolitikk, medisinsk teknologi, molekylært orientert biologi og informasjonsteknologi. På lengre sikt vil det være mulig å etablere programmer innenfor andre områder, men der kompetanse må utvikles.
NTNU har sterke humanistiske, samfunnsvitenskapelige og kunstneriske fagmiljøer som skal eksistere og utvikles innenfor universitetet på fagenes egne premisser. Siden NTNU skal være en spydspiss innenfor teknisk-naturvitenskapelige fagområder, får de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene også en tilleggsutfordring. Det forventes at man utvikler spesiell kompetanse på områder hvor disse fagene "møter" teknologi og naturvitenskap. Det dreier seg for eksempel om hvordan tekniske nyvinninger virker på enkeltmennesket og på sosiale systemer, og om møtet mellom kultur og teknologi/naturvitenskap. Ikke minst viktig blir det å bidra til at NTNU utdanner kandidater innenfor teknologisk/naturvitenskapelige områder som er istand til å ta hensyn til menneskelige/sosiale aspekter i sin faglige aktivitet.
Et siste, men meget viktig poeng er at de humanistiske fag kan bidra til å bringe etiske problemstillinger inn i de teknologiske og naturvitenskapelige fagene. Ofte har teknologiske framskritt viktige etiske implikasjoner, og altfor ofte vies disse for liten oppmerksomhet.
Programmer og satsningsområder kan åpne for "opportunistiske" dreininger i den forstand at tema for forskning og undervisning bestemmes mer ut fra mulighet for ressurstilgang enn tilstedeværelsen av faglig kompetanse. Det er en selvfølge at tildeling innenfor programmene skal foregå etter strenge kvalitetskriterier. All tverrfaglighet må bygge på fagpersoner med gjennomgripende kompetanse innenfor sitt eget fagområde.
Et felles innføringsfag. Et slikt fag bør bidra til at studentene utvikler en vitenskapelig tenkemåte, evne til kritisk refleksjon og etisk bevissthet. For NTNU vil det være naturlig å gi teknologi og naturvitenskap en noe bredere plass enn det som ellers er vanlig innenfor examen philosophicum.
Ved Det medisinske fakultet gjennomføres undervisningen etter en problembasert læringsmodell (PBL). Dette er et pedagogisk prinsipp som er motiverende for læring, aktiviserer studentene, og gir sosial trening (undervisningen foregår i smågrupper). Ved å tilby studentene PBL-basert undervisning i fellesemnet, kan NTNU bidra til å legge grunnlaget for gode studievaner. I tillegg vil gruppene være et kontaktskapende velkommen til universitetet. I første omgang vil det være aktuelt å etablere et slikt tilbud som en prøveordning for en del av studentene.
Bruk av media/ekstern informasjon. Vi som arbeider ved universitetet blir etter hvert "blinde" for hvor fascinerende vitenskap kan være for den vanlige kvinne og mann. Å popularisere forskningsstoff er et krevende arbeid, og det gjøres altfor lite. Vi bør legge forholdene til rette slik at fagfolk blir motivert til å "skrive sitt fag" slik at lekfolk forstår det. Det vil gi en god reklameeffekt både for faget og for universitetet, og det kan skape stolthet, identitet og økt innsatsvilje å se at NTNU omtales i pressen på en positiv måte. "Nothing succeeds like success."
Universitetet i Trondheim er en arena der menn er menn, og kvinner er vekk. Kjønnsfordelingen i NTNU taler sitt tydelige språk. I enkelte miljøer er kvinner helt fraværende, i andre er de tillagt liten betydning. Dette har alvorlige konsekvenser:
Som ledere er rektoratet tillitsvalgte og representerer hele universitetet. Lederne bør utnytte det særegne ved denne posisjonen til å koble fagmiljøer der interessene kan overlappe. Slik kan man inspirere fagfolk til å trekke sammen og utvikle kreativ energi, både innenfor undervisning og forskning. Rektoratet har en rolle som faglig fødselshjelper.
I tillegg har rektoratet en oppgave som faglig katalysator. Rektoratet må fange opp signaler fra samfunnslivet som er av betydning for universitetets funksjon og posisjon. Rektoratet må være lydhøre for universitets indre liv - et godt arbeidsmiljø er helt avgjørende både for vitenskapelig ansatte, administrativt personell og studenter. Det er rektoratets oppgave å utnytte ytre og indre signaler til å initiere prosesser som fører til ønskede mål.
I en kunnskapsbasert institusjon vil både ansatte og studenter ønske innsyn og medinnflytelse. Universitetet bør organiseres slik at alle nivå blir representert og at nødvendig informasjon tilflyter alle relevante adressater. Å opprette sentrale tema-definerte utvalg kan være en mulig løsning. For å sikre at demokratiet ikke fører til handlingslammelse, må det utvikles effektive strategier som kan sikre gjennomføring og oppfølging av aktuelle tiltak. Klare ansvarslinjer innenfor organisasjonen er en forutsetning, og ulike belønningssystemer kan være effektive virkemidler.
Rigmor Austgulen