Ny bok om gammelt instrument

Professor Ola Kai Ledang tar ibruk kunnskap både fra naturvitenskap, samfunnsfag, folkeminne og musikkhistorie når han skriver bok om seljefløyta.

Musikkprofessor Ola Kai Ledang hilser våren med sorgmuntre seljefløytetoner på selvlaget instrument.

"Selje, selje, løyp til mæ i år, så skal det løyp til dæ til neste år". Denne "magiske" regla gjentas, mens knivskaftet banker rytmisk på seljekvisten. Kvisten er medgjørlig og lar barken trekkes av i et helt stykke. Noen kjappe håndgrep med tollekniven, så har barkrøret også fått munnstykke og er blitt til et musikkinstrument. Primitivt og uanselig, men istand til å bringe fram et allsidig musikkrepertoar i hendene til musikkprofessor Ola Kai Ledang. Mens vårsola flommer over irrgrønt løvverk og hvitveis-tuer gir han oss noen smakebiter av gammelkjente norske folkemelodier. Så tar han noen toner fra rumensk og afrikansk musikk.

- Barkfløyta er nemlig internasjonal og har vært i bruk siden forhistorisk tid. I Norge går tradisjonen sannsynligvis tilbake til førkristen tid, forteller musikkprofessoren, som har sabbatsår for å skrive bok om bl.a. seljefløyta.

Uforståelig gåte

Materialet fanget hans interesse da han var fysikkstudent på NTH tidlig på 60-tallet. Han kom over ei bok av Eivind Groven, som beskrev seljefløyta på en måte som ikke stemte med det han hadde lært om klassisk akustikk. Gåten spøkte fremdeles i hodet da han etter diplomstudiet takket nei til karrieremuligheter innenfor romforskning i USA og begynte musikkstudier ved universitetet i Oslo istedet. I 1970 kunne han presentere en helt ny forståelse av seljefløytas egenskaper som musikkinstrument. Grovens teori gikk ut på at seljefløyta var et "naturtoneinstrument" med samme idealiserte skala som lur og horn uten ventiler. Ledang påviste at seljefløyteskalaen varierer fra fløyte til fløyte og alltid er noe helt for seg selv. Videre viste han sammenhengene mellom instrumentets akustikk og musikalske kvaliteter, nedfelt i et rikt melodirepertoar.

Barneinstrument

Parallellt med de akustiske undersøkelsene som avslører seljefløytas hemmelighetsfulle klangverden, samlet han også dokumentasjon om seljefløyta i norsk og senere internasjonal folketradisjon og musikkultur.

- Jeg var opptatt av hvordan seljefløyta illustrerer musikk som fenomen, hva denne musikken uttrykker, hvordan den reflekterer samfunn og kultur. I moderne tid har seljefløyta først og fremst vært et barneinstrument. Det er barna som har tatt vare på fløytemakertradisjonen, og kanskje derigjennom fått sine første øvelser i å bruke tollekniven.

Her tar Ledang oss tilbake til sin barndoms grønne sommerparadis i Namsos et øyeblikk. Han husker ikke lenger hvor gammel han var da han laget sin første fløyte, men kunsten lærte han av de andre barna. Samtidig lærte han at en magisk regle måtte til for å få fløyteemnet til å slippe barken.

Magi og overtro

- Til sammen har jeg dokumentert over 100 tilsvarende "magiske" regler fra Norge, som har paralleller i Sverige, Tyskland, Balkan og mange andre europeiske land. Denne tradisjonen fører oss tilbake til førkristen tid, der magi ble brukt som ledd i å kontrollere naturen. Gammelt folk pleide å si at fløytelåt fremkaller regn. Slike forestillinger finnes over hele landet, og har kanskje utspring i hedenske regnmakertradisjoner. Internasjonale forskere har funnet spor etter barkfløyta i hele den tempererte sonen og mener å følge den tilbake til bronsealderen. Den er brukt som kommunikasjonsmiddel mellom mennesker, og til å lage musikk. I norsk folkemusikk har seljefløyta vært med siden 1800-tallet.

Knivskaftet bankes forsiktig over fløyteemnet samtidig som en "magisk" regle fremsies. Dette er det kritiske øyeblikket for fløytemakeren. Hvis alle gode makter er med skal barken nå løsne og trekkes av i et helt stykke.
FOTO: GEIR OTTO JOHANSEN

Tradisjon på retur

Dagens musikere har imidlertid gått over til å bruke etterligninger av seljefløyta, bestående av et plastrør med surret bark omkring. Fløytene markedsføres som seljefløyter og er populære turist-suvenir. Overgangen fra forgjengelige barkfløyter til varige plastfløyter markerer samtidig at seljefløytas inntog i massemedia og kommersiell kultur - en prosess Ledang har forsket i ved hjelp av samfunnsvitenskapelige metoder.

- Å lage tradisjonell seljefløyte er samtidig et lite svennestykke i bruk av tollekniv, sier Ledang, og forteller at han har hatt med seg voksne studenter ut i seljekrattet som ikke har vært i stand til å skjære et rent kutt.

Derfor er det kanskje i grevens tid at kunnskapen om seljefløytetradisjonen blir samlet mellom to permer.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: www-admin@www.ntnu.no

Last modified:19:25:09 1996-06-10