Jeg deltar digitalt på Inside Telekom-konferansen og er invitert til å samtale om de harde fakta – klimaavtrykket til denne bransjen.  Selv om faktaene på mange måter er øyeblikksbilder, håper jeg flere enn konferansedeltakerne kan ha glede av budskapet. 

– Hvordan står det til med IT- og telekombransjen  og klimaavtrykket?

Det står ikke så aller verst til, men vi må stadig bli mye, mye flinkere. Vi kan heller ikke fortsette å produsere elektronikk og utstyr med så ekstremt kort levetid. Databruken i verden er tidoblet siden 2010. I samme periode har energibruken i IKT-sektoren holdt seg stabil. Over lengre tid skjer det store forandringer med effektivisering og kommunikasjon. Forskjellen på 4G og 5G for eksempel er enorm når det gjelder effektiviteten ved å sende data.  Å sende en e-post i dag krever mindre energi og fører til mindre utslipp per e-post enn det gjorde for bare få år siden. (Men så sender vi kanskje også – ti ganger så mange e-poster. )

– Hva så med klima, klimagasser – utslipp av C02 og IKT-sektoren?

Ifølge en rapport fra det svenske dataselskapet Ericsson står IKT-sektoren årlig for 730 millioner tonn CO2-utslipp. Det tilsvarer 1,4 prosent av det årlige CO2-utslippet globalt. Det er likevel ikke ubetydelige utslipp. 730 millioner tonn CO2 er 13 ganger mer enn Norges årlige klimagassutslipp, som ligger på rundt 50 millioner tonn CO2 i året. To timer strømming hver dag i ett år tilsvarer utslippene fra en en-timers flytur.

Ett googlesøk slipper ut 0,2 gram CO2. Det er kanskje ikke så mye, men med over fem milliarder søk hver eneste dag så er det viktig at vi lager et system som utnytter energien mest mulig effektivt.  

It-bransjen, gir like store klima-avtrykk som det flybransjen gjør. Flybransjen er i gang med å omstille seg til elektriske fly, men går utviklingen på IT-feltet motsatt veg? Veksten i bruken av skytjenester er så enorm at IT-sektoren kan komme opp i hele 20 prosent av verdens energiforbruk i 2030. Blant de aller mest krevende bruksområdene er strømming av videoinnhold. Nedlasting av online video utgjør 1% av de globale utslippene, dvs. like mye som hele Spania  

– Vi blir stadig mer digitale og vi forbruker stadig flere digitale tjenester. En utvikling som også både er ønsket og nødvendig. Hva må til for at dette kan gjøres enda mer bærekraftig?

Vi må stadig bli bedre. Vi må ha ambisjoner, ressurser og kompetanse.

Som leder for et fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU, så er jeg jo optimist. Vi har i år fått økt antall studieplasser innen IKT-området og i år sender vi 1600 med bachelor og mastergrad innen IKT ut i samfunnet. Vi skal fortsette å styrke kompetansen innen kunstig intelligens, stor data, cybersikkerhet og kommunikasjonsteknologi. Innenfor kommunikasjonsteknologi så kommer 5 G for fullt og vil gi enda raskere og smartere mobilnett. På NTNU jobber vi nå med 6G og 7G.

Vi må hele tiden utvikle teknologi, som er smartere, tryggere og mer bærekraftig. Det betyr selvfølgelig at vi må tenke energieffektivisering i alle nivå: – fra elektronikk til datakode og struktur. 

Så er det sånn at karbonfotavtrykket til IKT-sektoren kan reduseres med 80 prosent, dersom energien vi bruker kommer fra fornybare energiressurser.

-Internet of things eller tingenes internett kommer mer og mer i samfunnet, hva vil det bety?

Markedet for tingenes internett er forventet å nå 50 milliarder gjenstander på verdensbasis i 2030. Vi må bli like flink til å slå dem av som til å slå dem på. Dersom alle disse skrur seg av automatisk når de ikke er i bruk, kan det medføre store besparelser i CO₂-utslipp. En slik automatisk avknapp, kan gi besparelser tilsvarende utslippene fra alle bilene i Norge, Sverige og Danmark til sammen.

-Du har også tatt til orde for at digitalisering er en forutsetning for å sikre en bærekraftig utvikling i verden. Hvordan da?

Det er store ulikheter i verden med tanke på hvem som har adgang til moderne informasjonsteknologi. FN understreker at det er viktig å utjevne det digitale gapet for å sikre en bærekraftig utvikling. De enkeltes mulighet til å tilegne seg kunnskap og utvikle seg personlig og økonomisk, bør kunne bli mer like uansett hvor på kloden man blir født. Det krever store ressurser. Det krever utdanning, infrastruktur og utstyr for å nevne det helt opplagte.

Digital omstilling er grønn omstilling. I alle fall hvis det gjøres riktig. Vi har forpliktet oss gjennom Parisavtalen og FNs bærekraftsmål til å bidra til å nå klimamålene dette tiåret. Her kan digitalisering bli et viktig verktøy og vi skylder både oss selv og storsamfunnet å bidra med vårt. Vi må satse på mer bærekraftige løsninger for flere. Det som nå skjer er at EU lanserer Digital Europe Programme (DEP) som skal gå fra 2021 til 2027 og jeg har flere ganger tatt til orde for at Norge bør bli en del av denne satsingen. Denne satsingen vil booste investering i bruk av superdatamaskiner, KI, cybersec, avansert digital kunnskap og bidra til utvidet bruk av digitale teknologier gjennom blant annet såkalte Digital Innovation Hubs. 

«Same procedure as last year?» Fra Telenors kjente reklame.

Jeg mener vi trenger å diskutere om vi faktisk trenger å bytte mobil hvert år. Vi er jo mange som har fått et nært forhold til Arnfinn og Arnhild og har sett dem med ny mobil mange ganger i løpet av de siste årene. Med  Swap og svitsj og vipps så kan vi skaffe oss en ny mobil en gang i året. Dere husker kanskje reklamen der mobiltelefonen blir stjålet og deretter lettelsen over å kunne bytte til enda en nyere modell, med endra flere tekniske finesser innebygd, som gjør det mulig med enda større datatrafikk.

Vi har blitt digitalt late eller i alle fall, digitalt sløve i den vestlige verden. Vi forventer større fart. Vi forventer stadig nye dingser som løser stadig nye oppgaver for oss. Alt skal gå fortere og fortere. Når vi blir vant til det, bruker vi også ressursene mer og mer ukritisk.  Vi må bli mer bevisste på helheten i vår felles digitale framtid og utvikling. Vi får ikke nødvendigvis dårligere verktøy om vi designer dem slik at de ikke skal skiftes ut rett som det er. 

Vi har ti år igjen før vi skal nå FNs bærekraftsmål. Vi har ti år igjen før vi verden skal nå målet om å redusere den globale oppvarmingen.  I Norge er urbanisering og digitalisering to viktig årsaker til økt energiforbruk.

 -Og da blir konklusjonen?

Digitale framtidsplaner må også ta hensyn til belastningen på klima og miljø. Det gjelder i både i produksjon og i vedlikehold. IT-selskapene er børsvinnere. De bør ha økonomisk evne og vilje til å ta tak denne type dilemma.  Som professor i robotikk har jeg stor tro på at utvikling av ny teknologi og nye løsninger skal gjøre morgendagen bedre. Vi er i gang med å fornye, forenkle og forbedre tjenester og samfunn. Det krever kompetanse, kunnskap og aktive samarbeidsarenaer. Og ikke minst krever det bevisste valg, fra hver og en av oss.