Bare noen håndfuller NTNU-ansatte møtte fram da kandidatene til Kollegiet presenterte seg. Og de færreste av kandidatene har klare meldinger å komme med.

Valgstyret så seg ut de største auditoriene på Gløshaugen og Dragvoll da de nominerte kollegiekandidatene skulle presentere seg for alt folket i forrige uke. Men av de som møtte fram, utgjorde nesten halvparten kandidater eller valgstyre, med åpenbar møteplikt. Det vil si at bare 30-40 personer på Gløshaugen, og omtrent like mange på Dragvoll, så noen grunn til å komme frivillig - og det tyder ikke just på noen brennende opptatthet av det forestående valget.
Så var det kanskje heller ikke så mye å komme etter. Hva kandidatene til rektoratet måtte finne på å si, spilte jo ingen rolle for utfallet. Og de andre kandidatene kan man lese om på nettet - der de sier omtrent like mye, eller helst like lite, som de gjorde på presentasjonsmøtet.

Mye svada

For ut fra kandidatenes egen presentasjon er det ikke så lett for en vanlig velger å skaffe seg solid bakgrunn for egne meninger. CV-ene står der (for noens vedkommende er det også det eneste), honnørordene om tverrfaglighet/læringsmiljø/samfunnsdebatt/premissleverandør/NTNU-best-i-verden/osv.osv står der, men så mye mer står det sjelden. Noen få tilkjennegir et (stort sett positivt) syn på Orgut, noen få på NTNUs hovedprofil, og noen få på kontakten med næringslivet, men stort sett er alt rundt og pent og greit.
De klareste unntakene utgjøres av amanuensis Trond Andresen, som tar særdeles tydelig avstand fra både Fanden og Belsebub (Orgut og konsernmodell); og av professor Paul Brand som har som eneste hjertesak å oppgradere interessen for kunst og estetikk ved NTNU.
Også studentkandidatene har ett og annet på hjertet. Så alt i alt bør man likevel spandere et besøk på valgsidene før stemmeseddelen legges i konvolutt.
 

Les om rektorvalget