Teknisk ansvarlig:  
Erik Prytz Reitan

Nå skal all omgang med strålekilder dokumenteres, og lokale tilsyns-havende for strålevern utpekes. Ny håndbok gir klare retningslinjer for hvordan strålevernet ved NTNU skal bygges opp.

Fjorårets mye omtalte «kreftsak» ved NTNU viste med all mulig tydelighet at omgang med mulig helsefarlige strålekilder ikke bør tas lett på. En kort repetisjon: Et påfallende stort antall krefttilfeller blant tidligere ansatte og studenter fra biologimiljøet på Rosenborg utløste mistanke om at disse en gang i tiden hadde blitt utsatt for radioaktiv stråling i kombinasjon med kjemikalier, i et omfang som siden hadde framkalt kreft. Omfattende undersøkelser av flere studentkull påviste ingen slik sammenheng, men arbeidet ble vanskeliggjort ved at man ikke hadde stort annet enn studentfortegnelser å holde seg til. Det fantes ingen dokumentasjon på hvilke stoffer de forskjellige hadde jobbet med, hvilke mengder av disse stoffene, eller over hvor lang tid. Dermed ble det egentlig en håpløs oppgave å påvise signifikante sammenhenger - eller mangel på sådanne.
Heretter skal alle NTNU-eres omgang med strålekilder registreres i et eget, konfidensielt arkiv, der det framgår i detalj hvilke kilder det er snakk om, og hvor omfattende eksponeringen er. Konsesjonen fra Datatilsynet er klar, og arkivet skal oppbevares i 40 år.
Dette er en av flere bestemmelser som nå finnes i NTNUs splitter nye håndbok for strålevern. Boka er utarbeidet av yrkeshygieniker Margareth Bardal ved HMS-seksjonen. Hun er cand.scient. i fysikk, og er oppnevnt til å være NTNUs sentrale tilsynshavende i strålevernspørsmål.

Plasserer ansvaret
Det er i dag 33 institutter/enheter ved NTNU som bruker og behandler mulig helsefarlige strålekilder. Hvor mange personer som er involvert, vet ingen - Bardal gjetter på noen hundre ansatte, pluss stipendiater og studenter. Rutinene er på ingen måte dårlige; og lover, forskrifter, bestemmelser, veiledninger og standarder fra Statens strålevern blir etter alt å dømme etterlevd overalt hvor strålekilder finnes.
Men rutinene kan variere noe fra institutt til institutt. Ansvars-forholdene er ikke alltid like klare. Og med årene kan man lett komme til å bli ørlite grann skjødesløs. 
- Hvordan en strålevernorganisasjon skal bygges opp, er gitt fra Statens strålevern. Det vi har gjort i den nye håndboka, er å systematisere bestemmelsene så de passer vår institusjon og slik at alle institutter har akkurat de samme rutinene. Men viktigst er kanskje at ansvaret er tydelig plassert på de ulike nivå, så det ikke skal herske noen tvil om hvor det ligger, sier Bardal.

Kontaktperson
Ansvaret for strålevern fordeles, som tidligere, på alle nivå i linjen fra universitetsdirektør til bruker. Nytt er imidlertid at det er oppnevnt en sentral tilsynshavende for strålevern. Margareth Bardal er med andre ord den personen som kan kontaktes om det er noe man lurer på. Dessuten skal ansvarlig leder oppnevne en lokal tilsynshavende på hvert institutt, som skal se til at alt vedrørende strålevernet fungerer. 
Håndboka legges med det første ut på nettet. Den er laget slik at man lett skal kunne klikke seg dit man ønsker, og ta ut bare det man til en hver tid trenger.