Teknisk ansvarlig:   
Erik Prytz Reitan

Offentlige og private foretak har brukt  konsulent-bistand siden tidenes morgen. Fagfolk fra de teknologiske fakultetene har skrevet de lengste timelistene til nå. Forleden deltok NTNU-historikere ved et seminar på Stiklestad nasjonale kultursenter. Er ansatte ved HF og SVT-fakultetene i ferd med å bli like ettertraktet utenfor NTNU? 

- Vi oppfatter NTNUs oppgave som regional kunnskapsformidler, og stiller gjerne vår talerstol til disposisjon. Vi samrbeider på alle nivå, enten direkte med personer ? eller med NTNU som institusjon. Det sier historiker og konservator Ola Skevik ved Stiklestad nasjonale kultursenter. Han forteller at det aktuelle seminaret på Stiklestad tok for seg ulike gruppers bruk av stedet som nasjonalt symbol opp gjennom historien.  
 - Symbolbruken tok til fra middelalderen, men først da nasjonstankene kom på 1800-tallet, skjøt bruken fart. Bjørnstjerne Bjørnsons tale om vetostriden i 1882 er eksempel på venstresidens bruk av Stiklestad. Den var del av opptakten til 1884, der partiet Venstre og parlamentarismen ble etablert. Vi fikk også drøftet sammenlikninger med andre land, der nasjonale symbol er brukt. 

Ønsker samarbeid 
Kultursenteret tar gjerne inn foredragsholdere og konsulentbistand fra flere fagmiljø ved universitetet. Det har de gjort ved flere anledninger, der seminarforedrag og idégrupper rundt utstillinger er aktuelle «bruksområder». Skevik nevner at fagpersonell fra historie, drama/teater og Vitenskapsmuseet har bidratt til nå. Han legger vekt på å levendegjøre miljøet på Stiklestad, slik at husene og gjenstandene eksponeres slik de en gang ble brukt. Han tenker seg også instituttene for musikk og religion som interessante framover. Konkret finnes blant annet samarbeidsplaner med Nordisk institutt, og et seminar om Oluf Rygh. Han var grunnleggeren av stedsnavn-forskningen i Norden, og opprinnelig verdaling. 

Uten forskningsmiljø 
? Vi har vært i kontakt med forskjellige fagmiljø ved NTNU,  fordi vi ikke har slike forskningsmiljø i Nord-Trøndelag. Senteret driver først og fremst med formidling, og til det trengs faglig bistand av forskjellig slag. Formidlingen må bestå av både kunnskaps- og opplevelsesmomenter. Uten balanse mellom momentene risikerer vi å ikke treffe publikum så godt - sier han. Skevik legger til at guiding på friluftsmuseet legges opp som skuespill, og at utdrag fra Roar Tromsdals hovedoppgave fra drama/teater har slått godt an. Han har fokusert på retorikk og regissert to av Bjørnstjerne Bjørnsons taler, som er framført av Rune Dillan. 

Symbol og virksomhet ut 
Med et titalls foredragsholdere - som også innledet til debatter om Stiklestads nasjonale symboleffekt ? var seminaret først og fremst informativt. Noe entydig svar eller konklusjon kom ikke på de to dagene seminaret varte. Fra NTNU foreleste Anders Kirkhusmo, Svein Gladsø og Ola Svein Stuggu. Stuggu mener seminaret var bra, og bifaller at senteret tilnærmer seg markedet når det gjelder opplevelser for publikum. - Vi er ikke direkte engasjert i slike opplevelsespakker, men kan komme med faglig bidrag og sikre en høyere kvalitet. Det er et stort marked for oppdragshistorikere, og dette markedet dekkes ofte av frilansere uten fast posisjon.  
Etablerte historikere tar ofte oppdrag med permisjon fra sin faste stilling. Selv har  Stuggu skrevet ett av de seks bindene av Trondheim bys historie.  Han har også vært konsulent for Spare-banken Midt-Norges jubileumsbok.  

Kvalitetssikring 
Amanuensis Ola Svein Stuggu tror flere humanistiske institutt kan bidra til å høyne den faglige kvaliteten i forskjellige prosjekter utenfor NTNU. Men oppdragsgiverne er ikke alltid klar over at tilgangen på fagkompetanse finnes. - Her kunne flere ved NTNU engasjere seg mer, med bidrag til trykksaker og utstillinger mm. I det lange løp er det viktig å markere humanistiske fag utenfor NTNU. I motsetning til Gløshaug-ekspertisen har humanistiske fagkonsulenter mindre gjennomslagskraft når honorarene fastsettes.   
 Stuggu får delvis følge av professor Per Morten Schiefloe ved SVT-fakultetet. Han har holdt en rekke foredrag utenfor «huset» de senere årene, og har samarbeidet lenge med Statoil. 

- Finner ikke veien ut 
Sosiolog Schiefloe framholder at samfunnsvitenskapelige miljøer har noe å hente på bedre synliggjøring, men at mange kan lite om -  eller ikke kjenner markedssituasjonen. Han mener også at tett samvirke og innpass må til for at eksterne miljøer skal skjønne hva samfunnsviterne har å komme med. - Har man som fagperson først kommet inn i universitetsmiljøet, kan det være vanskelig å finne veien ut igjen. De første skrittene er gjerne vanskeligst. Skal man utenfor NTNU en tur, er det viktig å orientere seg om hva de holder på med der ute. En må eksempelvis vite opp/ned på et regneark og kjenne til elementære prosesser i næringslivet, sier han. Næringslivssidene i avisene er godt orienteringstips, mener Per Morten Schiefloe. 

Penger inn 
- Organisasjonsutvikling og ledelse hos eksterne har blant annet resultert i serier av hovedfagsoppgaver og penger til stipendiatstillinger. I år har oppdrags- og samarbeidspartene vært litt mer tilfeldige, sier han og nevner Sparebank 1 og noen kommuner.  Relativt få humanister har mange oppdrag, og  mange ikke har den helt store kontakten utenfor NTNU.  
 - De mangler kontakten og lenkene ut. «Markedet» finnes,  men det er ikke veldig mye markedsføring av samfunnsvitenskapelig foredrags- og konsulentvirksomhet. Man må gå inn i et samspill med de eksterne, som i hvert enkelt tilfelle sikkert kan mye - og har noe å lære oss. Vi har mange fagmiljøer, men de er ikke nødvendigvis synlig eller relevant for utenforstående. Ingen eksterne kommer løpende inn etter oss. Hvis ikke våre miljøer tar kontakt og fyller dette behovet, kommer konsulentfirmaer og gjør det, sier Per Morten Schiefloe.