| Nær og fjern foran fjernsynet
«Fjernsynsaktivitet» kaller Marianne
Christoffersen det som på folkemunne kalles tv-titting. I
sin hovedoppgave i mediepsykologi viser Marianne Christoffersen at
tv-en i de tusen hjem har en flere funksjoner enn å vise
tv-programmer.
«Det er jo hyggelig å gjøre noe sammen, selv
om det bare er å se en dårlig serie på tv,»
fortalte en av Christoffersens informanter.
- I min oppgave
har jeg satt fokus på hvordan folk bruker og opplever tv. I
tillegg til aktivt å se på programmer bruker folk
tv-en på flere måter. Den er faktisk godt integrert i
folks hverdagsliv, som en slags «tredje samboer»,
forteller Christoffersen.
Uke og helg
Christoffersen har intervjuet fem
trondheimspar uten barn, fra rundt 23 år til nesten 80 år.
Et fellestrekk for parene er at de bruker tv på ulik måte
- på hverdagene og i helgene.
- På
hverdagene sto tv-en oftest på fra nyhetstid, rundt 18.30 -
til sengetid. Hvilke programmer informantene så på,
var ikke særlig planlagt. De tittet litt, og gjorde andre
ting innimellom mens tv-en sto på som akkompagnement. De
fleste hadde dog et litt ambivalent forhold til denne måten å
bruke tv på, men syntes likevel ikke det var noe alternativ å
slå av dersom de ikke skulle se et bestemt program. Tvert i
mot følte informantene det behagelig å ha lyder fra
fjernsynet i bakgrunnen, forklarer hun.
Hos par
som arbeidet fulltid, kunne fjernsynet være et sosialt
alternativ etter en slitsom arbeidsdag.
- Selv om de kunne si
at de heller burde lest en bok i stedet for å ha tv-en på,
følte de seg for slitne til å lese etter jobben. Og -
det å lese hver sin bok i hvert sitt hjørne av stua føltes
for usosialt. De fulltidsarbeidende parene valgte heller å være
sosial sammen foran tv-en på hverdagene.
I
helgene, derimot, forteller hun at informantene hadde et mer
planlagt forhold til tv.
- Da valgte de ut hvilke
programmer og kanaler de skulle se på. Noen sørget
for å få unna middagen før tv-kvelden tok til,
andre «timet» middagen til oppstarten av tv-kvelden. I
helgene hadde derfor tv-en en enda større sosial rolle enn
på hverdagene.
Samvær og nærvær
I oppgaven
skiller også Christoffersen mellom sosialt samvær og
sosialt nærvær - foran tv-en.
- Sosialt
samvær kaller jeg de situasjonene når informantene
hadde en felles interesse i programinnholdet og/eller i hverandres
selskap. Nærværsvarianten karakteriserer situasjonene
hvor partene ikke har sammenfallende bruk og opplevelse av tv.
Som et eksempel på sosialt nærvær skisserer
hun situasjonen hvor den mannlige samboeren ser på
fotballkamp, mens kvinnen sitter i armkroken. Selv om kvinnen ikke
er interessert i fotball, synes hun det er koselig å sitte
der med ham og se på.
- Denne måten å
bruke tv på kan ha en klar positiv verdi, understreker hun.
Christoffersen vil ikke være med på at tv-en nødvendigvis
er et onde i familien.
- I enkelte tilfeller kan det
nok være det, men stort sett trives vi nok godt med tv-en.
Den kan fungere som en buffer internt i familien, slik at man ikke
hele tiden «trenger» å snakke sammen. Og den kan
også være god å ha på når vi får
besøk av folk vi ikke kjenner alt for godt.
TEKST: NINA E. TVETER |
