Teknisk ansvarlig:   
Erik Prytz Reitan

Hvis alle betongskadene på NTNUs bygg skal utbedres, vil det koste rundt 65 millioner kroner bare på Gløshaugen. 

Mye av NTNUs bygningsmasse er satt opp på 50- og 60-tallet. Det er stort sett betongbygg med murpuss, og nå skjer det samme her som med boligblokkene fra samme periode: Armering ruster, betong smuldrer opp, slemming flasser, og puss faller av. I våres løsnet plutselig et tjukt pussflak på 3-4 kvadratmeter fra veggen på De verkstedtekniske laboratorier, og bare flaksen gjorde at det var biler og ikke mennesker som befant seg i umiddelbar nærhet. 
- Vi hadde ingen indikasjoner på at dette kom til å skje. Men da vi undersøkte resten av bygget, viste det seg at hele 40 prosent av fasaden må utbedres, forteller vedlikeholdssjef Kåre Langøy og seksjonsleder Svein Bartholsen ved Teknisk avdeling. 
Dette bygget er bare ett av mange, mange som trenger fasaderehabilitering. Om alle betongskader på Gløshaugen skulle tas skikkelig, ville prislappen komme på minst 65 millioner kroner. 

Alle kjemiblokkene 
Det er lenge siden at Teknisk avdeling begynte å registrere at ikke alt var som det skulle være med betongen på Gløshaugen. Det viste seg at Sentralbyggene hadde store skader: armeringa var rusten, betongen smuldret, og pussen var løs. Høyblokkene fikk førstehjelp og er nå i god stand; men en kartlegging på platået forøvrig avslørte at mange andre bygninger hadde samme behov for hjelp. I årenes løp har ett og annet bygg fått fullstendig fasaderehabilitering - for eksempel SB lavblokk syd, Oppredningen og to kjemiblokker - men fortsatt står mange igjen. Blant annet trenger alle de resterende kjemiblokkene fasade- og vindusutbedring. 
Men, som sagt: Det koster. Bare Kjemiblokk V vil trenge 9 millioner kroner for å komme på høyden, mens De verkstedtekniske laboratorier - som har høyeste prioritet etter at pussen begynte å dette - vil koste 6-7 millioner kroner å utbedre.  

Dårlig økonomi å utsette 
- Med et så stort akkumulert vedlikeholdsbehov strekker ikke dagens budsjett til. Derfor har dette med store fasaderehabiliteringer blitt skjøvet og skjøvet på, i år etter år. Det er først de siste årene vi har vært nødt til å skyve på andre ting, og fått utbedret noen bygg. Men det er jo dårlig økonomi å utsette slike ting: Når først armering og betong har begynt å korrodere, kan tempoet i ødeleggelsene øke drastisk, forklarer Bartholsen og Langøy. 
I en anstrengt budsjettsituasjon er det nok lett å glemme at vedlikehold er nødvendig for å sikre en optimal kvadratmeterpris over bygningens levetid. Og i disse Orgut-tider er det neppe økte bevilgninger til de ikke-vitenskapelige avdelingene, som står høyest i kurs.  
- Nei, det kan bli et problem. Vi registrerer jo også at folk tror vi disponerer så forferdelig mye penger. Men mesteparten går til å dekke bundne kostnader som energi, renhold osv. I tillegg er alt vi gjør, rettet inn mot primærvirksomheten, for at brukerne skal få et mest mulig rasjonelt miljø, minner Kåre Langøy og Svein Bartholsen om.