Teknisk ansvarlig:    
Erik Prytz Reitan

Barn trenger sin egen arbeidsmiljølov, sier professor Sten Olaf Hanssen ved Institutt for klima- og kuldeteknikk ved NTNU. Barneombud Trond Waage er helt med på leken.  

Det er ikke bare roterende maskineri, ventilasjonsanlegg og kjølebatterier som fyller gløshaugenprofessor Hanssens hverdag. Like mye av sin tid bruker han på forebyggende helsearbeid for barn ? på høyt plan. I «Norsk forum for bedre innemiljø for barn» diskuterer han barns velvære i skolen med blant andre barneombud Trond Waage. Går det som Hanssen håper, vil barna i løpet av noen år få sin egen arbeidsmiljølov.   

Uten rettigheter  

- Man skulle kanskje tro at skolene i dag har bedre læringsforhold enn for eksempel på 60-tallet. Men slik er det nok ikke alltid, forklarer inneklimaeksperten.   
- En rekke skoler i Norge er i dag i elendig forfatning. Mange gamle skolebygninger har vannskader og råteskader som sørger for oppblomstring av mikro-organismer. Dette kan gi barna astma og allergiproblemer. Nyere skoler inneholder ofte kunstige materialer som kan avgi stoffer som kan forsterke plagene. Videre har mange skoler altfor dårlige ventilasjonsanlegg. Feil belysning kan gjøre det vanskeligere å lese ved pult eller fra tavle, og dårlig akustikk kan gjøre det problematisk å høre hva som sies. Noen skoler har dessuten klimaanlegg som lager stressende lavfrekvent støy. Dette og mye mer er med på å gjøre det tyngre å lære for mange barn, - livskvaliteten deres begrenses, forklarer professoren engasjert.   
- Hvis vi ikke legger arbeidsforholdene skikkelig til rette, er vi faktisk med på å skape tapere i skolen. Vi voksne har en arbeidsmiljølov i ryggen, som skal sørge for best mulig forhold på arbeidsplassen. Og trives vi ikke på arbeidsplassen, kan vi skifte jobb. Barna derimot er«lenket» til samme arbeidsplass i 10 - 12 år og er i praksis ikke godt nok beskyttet av noe lovverk.   
- Kan ikke dagens arbeidsmiljølov utvides til å favne barns arbeidssituasjon?  
- Nei, definitivt ikke. Barn er barn og ikke voksne skalert ned med en meter. Barn har helt andre behov enn voksne, helt andre kriterier for livskvalitet.   

Genuint tverrfaglig  

Sitt sterke engasjement i barnas ve og vel har maskinprofessoren hatt lenge. For litt siden ble han, som inneklimaekspert, involvert i det tverrfaglige prosjektet «Barns oppvekstvilkår - en undersøkelse av skolemiljø». Dette åpnet en nesten ny verden for ham, og i dag sitter han som prosjektleder for prosjektet.  
- Jeg lærer mye av fagmiljøene på Dragvoll og Lade, sier professoren som i utgangspunktet var motstander av NTNU-konseptet.   
Ikke minst har hans sans for genuin tverrfaglighet tiltatt gjennom samarbeidet med prosjektet «Frihet, restriksjoner og livskvalitet», ledet av Eirin Ryeng fra Samferdselsteknikk og Håkon Leiulfsrud fra Sosiologi og statsvitenskap.  
- Flerfaglig og tverrfaglig samarbeid er svært viktig. NTNU har en fantastisk mulighet som vitenskapsfolk ved andre universiteter i Europa sier misunner oss.  
Ettertrykkelig understreker han at han er glad han tok feil i sin skepsis til NTNU-konseptet.   

«Skismørere for Dæhlie»  

Med sitt utspill og sitt engasjement for barnas beste forsøker professoren ikke bare å riste departement og storting våken. Han sparker også deler av ingeniørstanden på skinnleggen:  
- Vi teknologer må bli flinkere til å lytte til allmennviterne og til brukerne av teknologien. Dersom disse to gruppene var mer involvert i prosjektering av skolebyggene, ville det bedre barnas livskvalitet og skoleprestasjoner, spissformulerer han.  
- Det er faktisk slutt på den tiden da teknologenes viktigste oppgave var å optimalisere teknikken for teknologiens skyld slik at den jobbet hurtig nok for mennesket. Tiden er nå inne for å skifte fokus - fra å produsere dingser for dingsenes skyld, til å sette mennesket i sentrum. Vi må sette oss inn i det markedet vi betjener. Vi må innta rollen som «skismørere for Dæhlie».  

Milliarder å spare  

Primært er professoren opptatt av at barna skal trives på skolen, ha en høy livskvalitet. I tillegg vil et godt skolemiljø gavne samfunnet rent økonomisk.   
- Dersom samfunnet ikke snart tar barns arbeidssituasjon på alvor, vil konsekvensen bli at Norge får en mengde syke ut i arbeid om noen år, sier han.   
For å begrunne dette trekker han fram noen tall som nok får økonomer og byråkrater til å kveppe til.  
- Til tross for at voksne har en arbeidsmiljølov å støtte seg til, viser beskjedne beregninger at dårlig inneklima og arbeidsforhold påfører Norge et tap på mellom 8 og 12 milliarder kroner årlig. I motsetning til voksne er barn i en skjør utviklingsfase hvor både helse, intellekt og en rekke andre faktorer etableres. Skader man helsa til barna, risikerer vi at tapt arbeidsfortjeneste, medisin- og sykehusutgifter og andre kostnader blir mye større i fremtiden. Har Norge råd til ikke å jobbe forebyggende? spør han.