Vil ha arbeidsmiljølov for barn
Barn trenger sin egen arbeidsmiljølov, sier professor
Sten Olaf Hanssen ved Institutt for klima- og kuldeteknikk ved
NTNU. Barneombud Trond Waage er helt med på leken.
Det er ikke bare roterende maskineri, ventilasjonsanlegg og kjølebatterier
som fyller gløshaugenprofessor Hanssens hverdag. Like mye
av sin tid bruker han på forebyggende helsearbeid for barn ?
på høyt plan. I «Norsk forum for bedre innemiljø
for barn» diskuterer han barns velvære i skolen med
blant andre barneombud Trond Waage. Går det som Hanssen håper,
vil barna i løpet av noen år få sin egen
arbeidsmiljølov.
Uten rettigheter
- Man skulle kanskje tro at skolene i dag har bedre læringsforhold
enn for eksempel på 60-tallet. Men slik er det nok ikke
alltid, forklarer inneklimaeksperten. - En
rekke skoler i Norge er i dag i elendig forfatning. Mange gamle
skolebygninger har vannskader og råteskader som sørger
for oppblomstring av mikro-organismer. Dette kan gi barna astma og
allergiproblemer. Nyere skoler inneholder ofte kunstige materialer
som kan avgi stoffer som kan forsterke plagene. Videre har mange
skoler altfor dårlige ventilasjonsanlegg. Feil belysning kan
gjøre det vanskeligere å lese ved pult eller fra
tavle, og dårlig akustikk kan gjøre det problematisk å
høre hva som sies. Noen skoler har dessuten klimaanlegg som
lager stressende lavfrekvent støy. Dette og mye mer er med
på å gjøre det tyngre å lære for
mange barn, - livskvaliteten deres begrenses, forklarer
professoren engasjert. - Hvis vi ikke
legger arbeidsforholdene skikkelig til rette, er vi faktisk med på
å skape tapere i skolen. Vi voksne har en arbeidsmiljølov
i ryggen, som skal sørge for best mulig forhold på
arbeidsplassen. Og trives vi ikke på arbeidsplassen, kan vi
skifte jobb. Barna derimot er«lenket» til samme
arbeidsplass i 10 - 12 år og er i praksis ikke godt nok
beskyttet av noe lovverk. - Kan ikke dagens
arbeidsmiljølov utvides til å favne barns
arbeidssituasjon? - Nei, definitivt ikke. Barn er
barn og ikke voksne skalert ned med en meter. Barn har helt andre
behov enn voksne, helt andre kriterier for livskvalitet.
Genuint tverrfaglig
Sitt sterke engasjement i barnas ve og vel har maskinprofessoren
hatt lenge. For litt siden ble han, som inneklimaekspert,
involvert i det tverrfaglige prosjektet «Barns oppvekstvilkår
- en undersøkelse av skolemiljø». Dette åpnet
en nesten ny verden for ham, og i dag sitter han som prosjektleder
for prosjektet. - Jeg lærer mye av fagmiljøene
på Dragvoll og Lade, sier professoren som i utgangspunktet
var motstander av NTNU-konseptet. Ikke
minst har hans sans for genuin tverrfaglighet tiltatt gjennom
samarbeidet med prosjektet «Frihet, restriksjoner og
livskvalitet», ledet av Eirin Ryeng fra Samferdselsteknikk
og Håkon Leiulfsrud fra Sosiologi og statsvitenskap.
- Flerfaglig og tverrfaglig samarbeid er svært viktig.
NTNU har en fantastisk mulighet som vitenskapsfolk ved andre
universiteter i Europa sier misunner oss. Ettertrykkelig
understreker han at han er glad han tok feil i sin skepsis til
NTNU-konseptet.
«Skismørere for Dæhlie»
Med sitt utspill og sitt engasjement for barnas beste forsøker
professoren ikke bare å riste departement og storting våken.
Han sparker også deler av ingeniørstanden på
skinnleggen: - Vi teknologer må bli
flinkere til å lytte til allmennviterne og til brukerne av
teknologien. Dersom disse to gruppene var mer involvert i
prosjektering av skolebyggene, ville det bedre barnas livskvalitet
og skoleprestasjoner, spissformulerer han. - Det
er faktisk slutt på den tiden da teknologenes viktigste
oppgave var å optimalisere teknikken for teknologiens skyld
slik at den jobbet hurtig nok for mennesket. Tiden er nå
inne for å skifte fokus - fra å produsere dingser for
dingsenes skyld, til å sette mennesket i sentrum. Vi må
sette oss inn i det markedet vi betjener. Vi må innta rollen
som «skismørere for Dæhlie».
Milliarder å spare
Primært er professoren opptatt av at barna skal trives på
skolen, ha en høy livskvalitet. I tillegg vil et godt
skolemiljø gavne samfunnet rent økonomisk.
- Dersom samfunnet ikke snart tar barns arbeidssituasjon på
alvor, vil konsekvensen bli at Norge får en mengde syke ut i
arbeid om noen år, sier han. For å
begrunne dette trekker han fram noen tall som nok får økonomer
og byråkrater til å kveppe til. - Til
tross for at voksne har en arbeidsmiljølov å støtte
seg til, viser beskjedne beregninger at dårlig inneklima og
arbeidsforhold påfører Norge et tap på mellom 8
og 12 milliarder kroner årlig. I motsetning til voksne er
barn i en skjør utviklingsfase hvor både helse,
intellekt og en rekke andre faktorer etableres. Skader man helsa
til barna, risikerer vi at tapt arbeidsfortjeneste, medisin- og
sykehusutgifter og andre kostnader blir mye større i
fremtiden. Har Norge råd til ikke å jobbe
forebyggende? spør han. TEKST:
NINA E. TVETER Les
også hva Barneombudet sier
|