Spjøtvoll og Skretting inngår allianse
Emil Spjøtvoll og Kathrine Skretting erklærer seg nå som par. De støtter Orgut, de støtter hverandre, og de kan etter alt å dømme regne med nok støtte fra velgerne til at Kathrine Skretting i januar kan flytte inn der Rigmor Austgulen flytter ut.
I det Universitetsavisa går i trykken, er det fortsatt
bare én kjent kandidat til rektorvervet ved NTNU, og én til
prorektorvervet. Og nå skal det mye til at andre kandidater overhodet
tar bryet med å stille: I disse dager erklærer sittende rektor,
Emil Spjøtvoll, og professor i filmvitenskap, Kathrine Skretting,
seg nemlig som fast følge i valgkampen - han som rektorkandidat
for en ny treårsperiode, og hun som førstegangs prorektorkandidat.
Dermed ligger det an til valg ved akklamasjon. For hvilken utfordrer -
om han eller hun skulle finne på å dukke opp i tolvte time
- våger å stå alene i verden når alle andre går
hånd i hånd? Eller har reelle muligheter til å bli valgt?
Emil Spjøtvoll er, når sant skal sies, ennå
ikke foreslått formelt, men ingen tviler på at nominasjonen
vil foreligge før fristen går ut. Skretting har blant andre
dekanene ved HF- og SVT-fakultetene bak seg.
Valgkomiteen har riktignok i det aller siste mottatt
forslag også på andre kandidater, men går ikke ut med
navn før disse er snakket med. Om de foreslåtte i det hele
tatt er villige, gjenstår derfor å se. Uansett: Om de ikke
klarer å pare seg i tolvte time, vil de ha et alvorlig handicap.
Ikke et valgknep
Det nyslåtte paret lever foreløpig papirløst,
men i løpet av kort tid vil de i fellesskap presentere sitt program
på pent papir. Inntil videre understreker de at de har valgt hverandre
bevisst og tror på et lykkelig samliv.
- Det at vi går ut med en felles plattform, er
ikke et knep for å hindre andre kandidater i å stille. Men
vi synes det er redelig å fortelle folk hva de får ved å
gi sin stemme. Vi er rimelig enige om det meste, og det er naturlig at
rektor og prorektor utgjør et lag. Man har andre steder i verden
sett at de to har blitt valgt uavhengig av hverandre, og det har ikke alltid
gått like bra, påpeker Spjøtvoll og Skretting.
- Men om det nå i tolvte time skulle dukke opp
en enslig utfordrer, har han eller hun i realiteten ingen sjanse?
- Det er helt hypotetisk. Seriøse kandidater ville
ha vist seg nå, mener Skretting, mens Spjøtvoll framholder
at før eller siden må man bare ta et standpunkt, man kan ikke
vente helt til klokka er fem på tolv for å se om noen andre
skulle dukke opp.
Selv er de begge godt fornøyd også med den
hierarkiske og den faglige posisjonen de vil ha til hverandre om de skulle
bli valgt. Han: sjef, mann og realist, hun: nestsjef, kvinne og humanist.
Veldig heldig å ha begge kjønn og begge
universitetskulturer representert, mener de.
- Teknologimiljøet bør ha rektor
- Også så politisk korrekt?
- Ja, men heldig for det, slår Skretting fast.
Hun ville synes det var ille om hennes kjønn ikke skulle være
representert i rektoratet, men hadde selv ingen planer om å stille
som rektorkandidat. - Det ville være helt urealistisk i forhold til
å bli valgt. Det er bare rimelig at en som representerer både
NTNUs hovedprofil og den tallmessig største gruppen, har rektorvervet,
mener hun.
- Men ved neste korsvei tipper jeg at det vil være
kvinnelige kandidater til begge vervene, legger makkeren til.
Om de rent prinsipielt og på demokratisk grunnlag
beklager at de ikke ser ut til å få utfordrere? Njanei, egentlig
ikke. Skretting medgir at valgkampen ved Universitetet i Oslo, der det
i år er ganske mange kandidater, stimulerer til økt debatt,
men ser også vår hjemlige mangel på utfordrere som et
hyggelig tegn på tillit til dem begge. Spjøtvoll understreker
dessuten at: - Jeg har jo sittet her i tre år, det er ikke noe udemokratisk
eller dramatisk ved et gjenvalg.
Ivrige Orgut-ere
Mens vi venter på programerklæringen, kan
vi røpe følgende om hva vi kan vente oss fra høstens
heteste universitetspar:
De er ikke ute etter lettkjøpt popularitet. De
er begge ivrige Orgut-ere med alt det innebærer, vil intensivere
prosessen og særlig jobbe videre med å definere instituttstyrerrollen
i ei framtid der universitetskulturen står foran omfattende endringer
og stadig mer skal delegeres ned på instituttnivå.
De vil arbeide seg fram til det riktige balansepunktet
mellom det frie, tilbakelente universitet som forsker på hva det
vil og kritiserer hvem det vil, og på det næringslivsrettede
universitet som leverer den kunnskapen samfunnet ber om. Men de vet ennå
ikke helt akkurat hvor dette punktet befinner seg.
De betrakter kommende treårsperiode som en konsolideringsfase
for det nye universitetet, og vil særlig sørge for at tverrfaglige
problemstillinger prioriteres. Og de vil ta fatt i
NTNUs personalpolitikk i den hensikt å skaffe de vitenskapelig ansatte
flere ressurser til egen forskning og helst også bedre lønn.
- Og så vil kanskje et fullført Orgut medføre
mer makt til rektoratet?
- Snarere tvert imot. Det vi er ute etter, er bedre samhandling
på alle nivåer, en kontinuerlig og løpende kontakt.
Men makt har aldri vært noen problematikk, sier Emil Spjøtvoll.
Valget 1998
Kandidatene dukker ikke opp sånn helt uten videre....
Husk at kandidater til rektor, prorektor, medlemmer til
Kollegiet og Kollegierådet fra alle ansatte-gruppene (teknisk/administrative,
vitenskapelige og midlertidig vitenskapelige) må foreslås!
Forslagsfrist for alle valg: 12.10 innen kl 16.00.
Når det gjelder nominasjon av kandidater til verv
som rektor og prorektor, kan alle ansatte og studenter sende inn skriftlig
forslag. Disse må være undertegnet av minst 3 og ikke flere
enn 10 stemmeberettigede.
Dessuten kan alle ansatte sende inn forslag på
medlemmer og varamedlemmer av egen gruppe til Kollegiet og Kollegierådet.
I Kollegiet skal det velges 4 vitenskapelig ansatte (i
tillegg til rektor og prorektor) og 2 fra gruppen teknisk/administrativ.
Det skal også velges vara for hver representant.
I kollegierådet skal det velges 4 vitenskapelig
ansatte (i tillegg til dekaner som sitter der i kraft av sin stilling),
2 fra gruppen midlertidig vitenskapelige og 6 fra gruppen teknisk/administrativ.
Det skal også velges vara for hver representant. Her er det viktig
å foreslå tilstrekkelig med folk - valgstyret må f.eks
ha forslag på 12 teknisk/administrative for å fylle deres kvote,
slik at det blir nok til vararepresentanter.
Reglene er slik at det ikke kan avholdes valg før
valgstyret har påsett at det er nok kandidater som skal velges, medregnet
varemedlemmer.
Så send dine forslag til Valgstyret v/ Sekretariatet.