Med barnehagen i laboratoriet:

- Framtidas forskningsformidling

Vann, båter, bølger og vind er populært blant de yngste. Derfor er det ingen bombe at ungene fra Singsaker barnehage stortrivdes ved Marinteknisk senter.- Formidlingsvirksomhet rettet mot de yngste er nytt ved NTNU, men kanskje framtidas måte å drive forskningsformidling på, sier stipendiat Pål Lader ved Marintek.

Forskningsdagen den 24. september viste at fagmiljøene ved NTNU kan hvis de vil. Skoleelever med vidåpne øyne trakk til seg informasjon dagen lang. For stipendiat Pål Lader ved Insti-tutt for marin hydrodynamikk, Fakultet for marin teknikk, kom slett ikke det som noe sjokk. Han har i løpet av de siste ukene jobbet med de eldste ungene i Singsaker barnehage, med havet som tema. Formidlingsutvalget ved NTNU støttet opplegget med 40 000 kroner, og fakultetsledelsen har hele tiden vært positiv til forsøket. Nå sitter ungene igjen med en viss kunnskap og forståelse for hva som skjer i et laboratorium og hva forskning er for noe.

Mister status?
- Det er viktig at forskere kommer ut med det de driver med. Ikke bare til andre forskere gjennom publiserte artikler, men også til «vanlige» folk, sier Pål Lader. Han mener dette har vært, og fortsatt er, en bøyg å komme over for mange.
- Man er nødt til å popularisere for å nå fram til de unge, og da mister du noen av de faglige detaljene. Mange forskere er redde for å miste faglig integritet og status. Jeg har inntrykk av at flere forskere synes det er tåpelig å drive med slikt. Det er jeg grunnleggende uenig i, sier Lader.

Folkeopplysning
Han viser til at de tre hovedoppgavene for et universitet er undervisning, forskning og formidling. - Formidlingsvirksomheten skal ikke bare skje fra forsker til forsker. Folkeopplysning må være en del av jobben. Kanskje det ikke gir så mye å slå i bordet med senere, og heller ikke så mye status i fagmiljøene. Men for universitetet som institusjon betyr det mye, mener han.
De siste ukene har naturfag vært debattert i mediene. Forskere og pedagoger er usikre - og uenige - om realfagenes posisjon i framtidas skoleverk. Pål Lader er ikke i tvil om at forskningsformidling rettet mot de yngste vil gi bedre rekruttering til blant annet universitetene.
- Folkeopplysning og tilgjengelighet er viktig for etterveksten. Det er for sent å begynne rekrutteringsarbeidet i den videregående skolen. 10-12-åringer er genuint opptatt av det som skjer rundt seg. Vi valgte å ta skrittet helt ut og laget et opplegg tilpasset barnehagebarn, sier forskeren. Han presiserer at de har samarbeidet nært med Helen Kuitunen fra Singsaker barnehage om opplegget.

Egne båter i aksjon
I bølgelaboratoriet ved Marintek-nisk senter er det lettere å samle de unges oppmerksomhet enn mange andre steder. Båter i alle varianter under forskjellige vind- og bølgeforhold er fengende for både liten og stor. Det fikk Pål Lader utnyttet godt.
- Etter det første besøket hos oss, der de 4-5 år gamle ungene fikk se forskjellige båter i bølgetanken, dro de tilbake til barnehagen og lagde sine egne båter. Ved neste besøk fikk de se hvordan disse båtene oppførte seg i vannet, både med vind og bølger. Ungene har vært kjempeinteresserte, og jeg føler absolutt at vi har lykkes, sjøl om noe kunne vært gjort anderledes, forteller Lader. For ungene i Singsaker barnehage fortsetter opplegget etter besøkene i bølgelaboratoriet. Nå lærer de om vannets kretsløp, hva som skjer når vannet fryser og hva som skjer når det koker.

ERIK PRYTZ REITAN

Formidlingstiltak som fikk støtte

Formidlingsutvalget ved NTNU fordelte i vår oppimot 300 000 kroner som støtte til allmennrettede formidlingstiltak. Av 40 søknader - et antall utvalget var svært godt fornøyd med - fikk 12 bevilget beløp i størrelsesorden 15 000 ? 44 000 kroner. Dette er prosjektene som passerte nåløyet:
Geologisk tur i Bymarka for skoleklasser
(Allan Krill, Inst. for geologi og bergteknikk)
Superleiarforsking: Virtuelt, interaktivt laboratorium med tilhøyrande lærestoff
(Kristian Fossheim, Inst. for fysikk)
Informasjonshefte om kreft hos barn og unge
(Helg Fottland, Pedagogisk inst.)
Møt en forsker - skolebesøk
(Per Morten Kind, Inst. for fysikk)
Boka «Kobber i Det Nordenfjeldske Bergamt»
(Arne Espelund, Metallurgisk inst.)
Boka «Fra primærstruktur til diabeteskur»
(Mentz Indergaard, Informasjonsavd.)
Workshop om handlingsbåren kunnskap
(Lise Bender Jørgensen, VM)
Havet - formidling til barnehagebarn
(Leif Lundby, Fak. for marin teknikk)
Festskrift for Musikkonservatoriet,
med CD (Per Kvistad Uddu, Musikkonservatoriet)
Formidlingskurs for forskere
(SVT-student Trond Arne Undheim m.fl.)
Forskningsformidling i går, i dag og i fremtiden
(Tor-Henning Iversen,Botanisk inst.)
Art for pleasure and treatment,
forprosjekt (E. Røed og J. Nilsson)



forsida nyheter kronikk innspill kultur debatt