- Vi ser mye ukritisk infosøking ved NTNU. Lærerstaben er ikke flink nok til å motivere studentene til gode arbeidsvaner når det gjelder informasjonssøking. Ofte går de selv foran som dårlige eksempler, sier fungerende biblioteksdirektør Ingar Lomheim.

Utbredelsen av Internett gjør det lettere å bli informert, men vanskeligere å bli klok. Problemet er ikke lenger å skaffe til veie informasjon, men å kvitte seg med overflødig og dum info. Dermed stilles også de overfor nye utfordringer, som forvaltere av samfunnets kunnskapsbase ? bibliotekarene. Dette gjelder i særdeleshet de som arbeider ved universitetene. I en situasjon hvor all verdens info - i prinsippet - er tilgjengelig fra hvilken som helst kontor-pc, må universitetsbibliotekene jobbe hardt for å henge med i utviklingen, aller helst ligge et hestehode foran, for å rydde rom for seg selv. Hva skal vi egentlig med dem?
- Kvalitetssikring. Det er ett ord som melder seg umiddelbart. Internett er kaos, en jungel hvor det er vanskelig å finne fram og hvor du finner håpløst mye unyttig eller villedende materiale. Her bør vi som profesjonelle på området kjenne vår besøkelsestid, sier fungerende direktør Ingar Lomheim og leder for teknisk hovedbibliotek, Anita Hagen.

Det Digitale Bibliotek

Universitetsbiblioteket satser for tida hardt på å bygge ut den elektroniske delen av sitt tilbud. Undertegnede benyttet denne artikkelen som en anledning til å utforske mulighetene som man tilbys med bibliotekets hjemmesider som utgangspunkt. Og det virker lovende. Men ufullstendig. Den forsøksbaserte tidsskrift-oversikten mangler for eksempel ikke-teknologiske magasiner fra utlandet.
Likevel: Det digitale bibliotek er under full utvikling. Ikke bare tidsskrifter, også bøker legges i noen grad ut digitalt. Eksempelvis er tilleggspensum i det såkalte Modul 2 - Fellesemnet - lagt ut elektronisk, og studenter kan laste ned stoff herfra til bruk i oppgaveløsning.
Det er et bibliotek som ikke er en avgrenset enhet: Det er mer en funksjon enn en fysisk samling bøker. Målet er universell tilgang på dets tjenester - en tilgang som er uavhengig av tid og sted. Samlingene i det digitale bibliotek er ikke begrenset til elektroniske versjoner av trykt materiale. Det blir også mulig å gå inn i interaktiv digital informasjon. Og, ikke minst: Det digitale bibliotek eksisterer i symbiose med det papirbaserte bibliotek.
- I dag har vi over 15 000 løpende tidsskrifter i våre filialer ved NTNU. Vi regner med å redusere antallet drastisk i årene som kommer, men håper å kunne erstatte dette med gode elektroniske fullteksttilbud fra nettet, sier Lomheim.
Men om det «virkelige bibliotek» nå komplementeres med det digitale bibliotek, betyr ikke det at førstnevnte stenger dørene. Tvert i mot har man nå startet med lørdagsåpent bibliotek også ved hovedfilialen på Gløshaugen og på Arkitekt. Andre bibliotek ved UBiT har holdt åpent på lørdag i lang tid.

Dårlige forbilder

- Vi merker at servicen vi yter, endrer karakter, også i det daglige. I stadig større grad handler det om å bistå kunder med å søke, sier Lomheim og Hagen.
Denne funksjonen blir stadig viktigere. Derfor bistår biblioteket også stadig mer i kursing av studenter rundt om på fakultetene. Fakulteter med problembasert læring går foran i så måte, og sørger for at studentene får kunnskaper i informasjonssøking tidlig i studiet.
- Men mye gjenstår. Mange tror øyensynlig at de greier seg med Internett. Vi ser mye ukritisk informasjonssøking  her ved NTNU. Siden bibliotekets brukeropplæring for det meste er frivillige kurs, når vi ikke på langt nær alle, og lærerstaben ved universitetet er ikke flinke nok til å motivere studentene til å bruke biblioteket. Mange av lærerne er dessuten dårlige forbilder i så måte, sier Lomheim.
- Hvem er verst - teknologer, samfunnsvitere eller humanister?
- Jeg kan ikke si noe sikkert om det. Imidlertid er det et faktum at teknologistudiene har vært svært pensumfokusert. Større grad av problembasert læring vil tvinge fram en mere aktiv bruk av våre tjenester, sier Lomheim.