Mellom velferd og lønnsomhet

Samskipnadens evige dilemma er spørsmålet om hvordan man kan få oppfylt målene om å gi studentene et kvalitetsmessig best mulig tilbud til en pris som fremdeles er overkommelig.

Ett av hovedproblemene til Studentsamskipnaden i Trondheim i dag er det misforholdet som er oppstått mellom studentenes oppfatning av pris og kvalitet på det tilbudet som gis, og SiTs egen oppfatning. Fra studenthold stiller man seg ofte uforstående til bakgrunnen for de prisøkninger samskipnaden foretar, mens samskipnaden på sin side ikke er særlig flink til å forklare studentene hvorfor dette er nødvendig. Og enkelte ganger burde prisøkning ikke være nødvendig. Velferds-tinget ønsker her å stille spørsmålstegn ved hvorvidt  SiT egentlig selv forstår hva den driver med på dette området.
Grunnlaget for SiTs priser i året som kommer, legges i disse dager gjennom behandling av budsjettpremissene. Ved fjorårets behandling ble det innført et nytt prinsipp der Studentsamskipnaden i Trondheim gikk inn for at konsernets egenkapital skulle forrentes minimum lik inflasjonen. Kort fortalt betyr det at man vil vedlikeholde de verdier som ligger i selskapet på en slik måte at samskipnaden i fremtiden ikke vil være mindre verdt enn det den er i dag. Mesteparten av overskuddet i Studentsamskipnaden i Trondheim kommer fra finans-inntekter; men denne inntekten var i år beregnet til ikke å være stor nok til å dekke dette kravet. Det overskytende beløp måtte derfor tas fra samskipnadens inntektsbringende virksomhet; dvs. boliger og kantiner. Resultatet av dette, slik studentene fikk føle det på kroppen, var til dels store prishopp på disse tilbudene. Som et resultat av dette begynte Velferdstinget å stille seg spørsmålet om hvorvidt samskipnaden ikke i realiteten forvaltet sine verdier for godt, slik at nutidens studenter ikke bare betaler for de nødvendige utgifter, men faktisk også bidrar til en økning i samskipnadens kontantbeholdning uten at denne igjen kommmer studentene til gode.
Prinsippet om forrenting av egenkapitalen er et godt bedriftsøkonomisk prinsipp for å forhindre verditap i virksomheten. Men Studentsam-skipnaden i Trondheim er ikke en vanlig bedrift. Hele selskapet er opprettet med det for øyet å bedre studentenes utenomfaglige velferdstilbud, og det er her samskipnaden finner sin berettigelse. Det er derfor også viktig at de reelle overskudd virksomheten genererer (dvs. det som går ut over oppfyllingen av kravet om opprettholdelse av verdien) tilbakeføres til studentene. Et slikt overskudd skulle derfor føre til prisreduksjoner.
De finansplasseringer som foretas av Studentsamskipna-den i Trondheim, må holde seg innenfor det som i markedet kan betegnes som rimelig sikre rammer. Studentsamskip-naden i Trondheim skal ikke bruke studentenes penger til spekulasjoner i usikre papirer eller til å kjøpe eierandeler i bedrifter som tilhører høyrisiko bransjer (kfr. saken om Universitetsforlaget, som Velferdstinget vedtok burde selges allerede for flere år siden, nettopp med denne begrunnelsen). Det er for oss også viktig at samskipnaden begrenser den tid og energi den legger inn i driften av inntektsgivende ekstern virksomhet (f.eks. reisebyrå), da dette kan føre til et skifte i fokus i administrasjonen fra velferd for studenter og over til rene bedriftsøkonomiske lønn-somhetshensyn. Samtidig er Velferdstinget fullt innforstått med den rolle midler generert på denne måte spiller i å holde prisene på samskipnadens tilbud for studentene nede. Velferdstinget  aksepterer derfor at Studentsamskipnaden i Trondheim involverer seg i denne typen virksomhet så lenge den bidrar med store overskudd, og disse midlene kommer studentene til gode gjennom å bli ført tilbake inn i primærområdene (bolig, barnehage, helsetjeneste etc).
I disse dager har Velferds-tinget vedtatt et innspill til budsjettpremissene til Stu-dentsamskipnaden i Trond-heim som vil hjelpe samskipnaden å løse disse problemene. Forslaget vårt går kort fortalt ut på å hindre at dagens studenter må bidra til å øke samskipnadens egenkapital ut over det som er nødvendig for å vedlikeholde verdiene, ved at vi forhindrer at det legges et forrentingskrav på de deler av egenkapitalen som allerede forvalter seg selv. Dersom våre forslag blir vedtatt av Konsernstyret, skulle inntektene på finansplasseringene slik de er i dag alene kunne oppfylle det økte inntjeningskravet.
Vi får håpe at Konsernsty-ret har meningers mot nok til å kunne få gjennom disse endringene til beste for studentene i Trondheim, og ikke lar seg overtale av administrasjonen til å forvalte samskipnadens midler som om det var en hvilken som helst vanlig bedrift.