Trondheim kommune har nylig arbeidet fram en oversikt over tallet på studenter i byen, og kunnskap om hvor de bor. Tidligere har vi hatt omtrentlige tall for hvor mange de var, og studenter er som kjent offisielt bosatt i hjemkommunen sin. De nye tallene viser at enkelte sentrale boligområder har opptil 40 prosent større folkemengde enn det vi visste. Folketallet i Trondheim er i alt nærmere 160 000 enn de 145 000 som vi oftest bruker å nevne.

Dette er kunnskap vi vil bruke aktivt i utviklingen av byen vår, og det har betydning for de tjenestene vi tilbyr, både til studentene som vanlige innbyggere, men også for planlegging av boliger, transport eller rekreasjonsmuligheter.

Kommunen har i mange år smykket seg med tittelen Teknologi-hovedstaden, uten at den jevne mann og kvinne har hatt noe klart inntrykk av hvor eller hva teknologien besto i. For noen har dette vært assosiert med etablering av teknologirelatert næringsvirksomhet, som følge av det som skjer i universitetets og forskningsinstituttenes virksomhet. Slike etableringer har vi forsåvidt også hatt, og noen er store, men ellers er det klart at slike bedrifter ikke kommer av seg selv, og like klart er det at de ikke betyr store industribedrifter, slik en så for hundre år siden. Kunnskaps-industrien er ikke alltid så synlig, og i framtida blir den kanskje enda mer virtuell og mindre håndgripelig?

Det har ikke på samme måten vært oppmerksomhet rundt den betydningen de øvrige delene av universitetet har hatt i byen. I tall har kanskje langt flere av de samfunnsvitenskapelige eller humanistiske kandidatene satt sitt preg på byen gjennom å bosette seg her, og ta arbeid i skoler, offentlig administrasjon og tjenesteyting.

I følge NTNUs strategiske grunnlagsdokument er det særlig ett mål som peker seg ut, og som skal være med på å gi NTNU egenart og fortrinn, og det er målet om at NTNU skal være foregangsuniversitet når det gjelder samspill og samarbeid mellom disiplinene. Her har vi forventninger om at Trond-heims enestående muligheter for spennende utvikling i nye kryssingspunkter mellom tradisjonell teknologi og medisin, biologi, samfunnsfag eller humaniora blir synliggjort og utnyttet, til beste for forskningen, studentene og næringslivet i byen. Foreløpig er ikke dette så synlige satsinger, sett utenifra!

Vi i kommunen har nok ikke vært flinke nok til å benytte den kompetansen NTNU besitter. Enkelte miljøer innen kommunen har kontakt mot sine faginstitutter, mens denne kontakten for andre mangler helt. Det er åpenbare muligheter for fellesinnsats og samarbeid som ikke utnyttes. Her tror jeg kommunen må gå litt i seg sjøl, et relevant spørsmål er for eksempel om vi har tilstrekkelig bestillerkompetanse for slike samarbeids- og utviklingsprosjekter.

Universitetet har muligens heller ikke lagt så stor vekt på sitt «hjemmemarked», det dreier seg jo tross alt om ett av fire universitet, og tradisjonen også der har kan hende vært å være seg selv nok?

Litt oppmuntrende er det derfor at politikerne i bystyrekomiteene nå i år, i forbindelse med utviklingen av visjonene til kommuneplanens langsiktige del, har invitert både historikere, samfunnsvitere og arkitekter til å komme med sine innlegg om samfunnsuviklingen framover.

Det er en utfordring for kommunen å legge tilrette for NTNU og studentenes virksomhet og daglig-liv. De tidligere stridssakene i byens politiske liv angående båndlagte boligområder, lokaliseringer og arealbruk, må vi anta er et tilbakelagt stadium. Når realfagbygget er ferdig, og idrettsbygget samt Bygg 11 på Dragvoll foreligger, for ikke å glemme RIT 2000, tror i hvert fall vi at universitetets behov for arealer er dekket for lang tid framover. Underveis gir disse store utbyggingsoppgavene betydelige oppdrag til byens byggebransje, noe vi er glade for.

I tillegg til å tilrettelegge for, må vi bli flinkere til å bruke aktivt større deler av den kompetansen NTNU besitter, til beste for alle innbyggerne i byen.
Knut Sæther
Rådmann i Trondheim kommune