Bedriftssamarbeid stadig viktigere!

Den teknologiske utviklingen leder til behov for sterkere fokus på bedriftens teknologiområder. Teknologiområdene vokser i omfang og beveger seg ofte kompetansemessig vekk fra hverandre, slik at bedriften ikke er i stand til å ivareta så mange teknologiområder som tidligere. Bedriftssamarbeid fremstår gjennom sin fleksibilitet som stadig viktigere.

Bedriftssamarbeid er ikke noe nytt i seg selv - det har foregått så lenge det har eksistert bedrifter. Likevel har en utvikling skjedd de senere tiårene med hensyn på innholdet i mange bedriftsrelasjoner - da spesielt knyttet til omfanget av bedriftssamarbeid.
Bedriftens grenser, dvs skillet mellom hva bedriften ønsker å utføre selv kontra hva den ønsker at andre bedrifter skal utføre er i stadig utvikling. Trenden har de siste tiårene gått - og går fremdeles mot - økt fokus på bedriftens kjernekompetanse/satsingsområder. De senere årene har en mengde uttrykk slik som partnerskap, leverandørutvikling, outsourcing og strategiske allianser fått stor oppmerksomhet.

Iøynefallende grunner til at
bedriftssamarbeid får økt oppmerksomhet

Når bedriftssamarbeid gjennom utstrakt bruk av partnere fremstår som sentralt i mange bedrifters strategi, er det på sin plass å spørre om bedriftssamarbeid virkelig har fått og får en økende betydning - og hvorfor. Det benyttes ofte uttrykk som tilsynelatende forklarer det økende behovet for bedriftssamarbeid. Den økende globaliseringen topper listen blant grunner til at bedriftssamarbeid blir stadig viktigere. Argumentene knytter seg her til behovet for kompetanse på andre markeder, og er relatert til økt fokus på time-to-market. Som en konsekvens av den økte globaliseringen blir det naturlig nok flere aktører på de ulike markedene, og økende konkurranse er da også et hyppig anvendt argument for at samarbeid presser seg frem som nødvendig for overlevelse for bedriftene. Men er forholdene så logiske og sammenhengende som det ofte fremstilles? Er det utelukkende forhold som globalisering og økende konkurranse som påvirker behovet for bedriftssamarbeid - eller knytter behovet for bedriftssamarbeid seg til endringer i bedriftens kompetanse eller den overordnede teknologiske utviklingen??

Det er på det rene at kompetanseprofilen til mange bedrifter i dag gjennomgås med langt mer kritiske øyne enn tidligere. Det snakkes stadig høyere om bedriftens kjernekompetanse - å konsentrere seg om «det bedriften er god til».

Mot økende spesialisering?

Trenger vi så mindre kompetanse i hver enkelt bedrift som en følge av den økende spesialiseringen? - Ikke nødvendigvis. Når bedrifter samarbeider om funksjoner som ligger mer bedriftsnært enn hva som tidligere var tilfelle, kan forklaringen på dette ligge i en fragmentering av kompetansen og en økende kompleksitet knyttet til teknologi. Relativt sett er det altså ikke bedriftene som blir mer spesialiserte og har behov for mindre kompetanse. Økende kompleksitet og fragmentering tvinger frem økt fokus på bedriftens kjerneområder, og gjør på den måten samarbeid med bedrifter som håndterer komplementære teknologier stadig viktigere. Sagt på en annen måte: når kravet til kompetanse for å beherske en spesiell type teknologi øker, må bedriftene kutte ned på antall egne satsingsområder og velge samarbeidspartnere for å klare å «holde følge» med den teknologiske utviklingen.

Bilindustrien som eksempel

Et praktisk eksempel er bilindustrien, hvor bilprodusentene setter bort stadig mer av ikke bare produksjonen - men også utviklingen av deler som bremsesystem, sikkerhetssystem, kjørecomputere og støtfangere. Eksempelvis ble sikkerhetsutstyret svært komplisert da kollisjonsputer ble innført som den dominerende teknologien, og det samme gjelder for bremsesystemene da ABS ble tatt i bruk. De aller fleste bilprodusentene har valgt samarbeidspartnere for å ta seg av utviklingen av slike teknologiområder, mens bedriften selv tidligere håndterte slike teknologiske løsninger. På den måten har bedrifter som norske SensoNor kunnet opparbeide spesifikk kompetanse på utvikling og produksjon av sensorer til kollisjonsputer. Etter hvert som utviklingen skrider fremover, blir hvert enkelt teknologiområde stadig mer ressurskrevende - i tillegg til at antallet teknologiområder øker! Eksempelvis har deler av sikkerhetsutstyret utviklet seg fra å være passive belter til avansert teknologi som omfatter elektriske belte-strammere og kollisjonsputer - og om ikke så alt for lenge intelligente sensorer som avleser veibanen foran bilen! Det sier seg selv at kompetansekravet øker, og at bedriftene kan velge mellom å vokse seg gigantiske ved å besitte kompetanse på et voksende antall teknologiområder - eller velge samarbeid. Fleksibilitet og evne til å anvende stadig nye teknologier gjør at det siste alternativet ofte fremstår som eneste farbare vei. Følgelig reduseres ikke arbeidsomfanget for bilprodusentene som arbeider med utvikling av nye modeller - de spesialiserer seg mot færre områder som igjen krever stadig større innsats.

Figuren illustrerer den økende avstanden mellom de ulike kompetanseområdene som resultat av den teknologiske utviklingen. Samtidig vokser kravet til kompetanse for å beherske de enkeltstående teknologiområdene. Og nye teknologiområder vokser atter frem i randsonene mellom etablerte teknologier, både som kombinasjoner av tidligere teknologier og radikale løsninger. Disse nye teknologiene kan stamme fra andre industrier, slik som når dataindustrien tilfører bilindustrien sensorer og kjørecomputere.

Konsekvenser for bedriftene

Relasjonsutvikling og bedriftssamarbeid hører til de nyere og stadig mer fokuserte områdene innenfor feltene markedsføring, innovasjon og strategi. Tidligere var det praksis at bedriftene utførte en større del av funksjonene selv, og hovedsakelig «slapp» funksjoner over i markedet av prishensyn. Nå ser imidlertid kompetansehensyn ut til å være det argumentet som bør veie tyngst i en bedrifts prioritering av hva som skal utføres internt kontra i samarbeid med andre bedrifter. Løsningen ser ut til å ligge i retning av det å velge en kjerne som skal være bedriftens kompetansebase, for så stadig å videreutvikle denne - parallelt med at behovet for komplementær kompetanse dekkes opp gjennom riktige former for bedriftssamarbeid.

Konsekvensene av en slik strategi blir for bedriftene at nyere former for samarbeid krever sterkere involvering av hele organisasjonen. Dypere former for samarbeid krever koordinering av bl.a. FoU, produktutviklingsverktøy, logistikksystemer og økonomisystemer. Slike typer bedriftssamarbeid kjennetegnes ofte av sterke relasjoner mellom aktørene, noe som forutsetter langsiktighet, opparbeidelse av tillit og at avhengigheten mellom bedriftene faktisk er gjensidig. Det siste innebærer at bedriftene i tillegg til å fokusere på hva de har behov for gjennom bedriftssamarbeidet, må skaffe seg innsikt i hva den andre partens behov er. I motsatt fall kan samarbeidet bygges på usikker grunn ved at incitamentene for å gjøre langsiktige investeringer ikke er til stede for begge parter.

Bedrifter bør altså være bevisst det forhold at utvikling av samarbeidsrelasjoner er å betrakte som investeringer, og at disse ikke alltid gir bedriftsøkonomisk lønnsom avkastning på kort sikt. Blant annet må store investeringer i form av planlegging og gjensidige tilpasninger foretas. Vær forøvrig klar over at slike dyptgående samarbeid ikke er nødvendige i tilknytning til produkter som er relativt standardiserte, og hvor behovet for interaksjoner og kompetanseutveksling mellom partene er lavt. Under slike forhold fungerer tradisjonelle markedsmekanismer godt.

Samarbeidspartnere bør primært velges innenfor kompetanseområder hvor partene kompletterer hverandre og dermed fremstår som en attraktiv samarbeidspartner. På den måten unngår bedriftene at partene av kompetansemessige årsaker «invaderer» hverandres kjerneområder. Mistenksomhet og hemmeligholdelse kan dermed avløses av åpenhet. På den måten ligger grunnlaget best til rette for langsiktig bedriftssamarbeid og gjensidig utvikling.