Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

Tusenårsskiftet nærmer seg med stormskritt. Deler av IT-bransjen spår dommedag når internklokkene i verdens datamaskiner slår «00.00, 2000.» Hva innebærer dette for høyteknologi-institusjonen NTNU?

Godt rustet

Testing av teknisk utstyr påviste et måleinstrument som ikke taklet overgangen til 2000. Problemet kunne ha ødelagt mange måneders forskningsinnsats.

Institutt for bioteknologi har testet over 100 enhenter for år 2000-problemer. Fra venstre overingeniør Bjørg Ulsaker og forskningsteknikerne Øyvind Johansen og Bjørn Arne Næss.

Institutt for bioteknologi er blant dem som har kommet lengst med år 2000-forberedelsene ved NTNU. I løpet av de siste månedene har de undersøkt alle datasystemer og teknisk utstyr som er datastyrt. Gjennomgangen har blant annet avdekket et viskosimeter (et måleinstrument som måler treghet) som ikke ville ha taklet overgangen til år 2000. Om dette ikke hadde blitt oppdaget i tide, ville store mengder forskningsdata ha gått tapt.

- Til sammen har vi undersøkt over 100 enheter, forteller overingeniør Bjørg Ulsaker, som helst vil framheve innsatsen til forskningsteknikerne Øyvind Johansen og Bjørn Arne Næss. Nå føler hun at instituttet er så godt rustet til å møte 2000-års-overgangen som det er mulig å være. - Arbeidet som er nedlagt de siste månedene, bidrar også til å heve den generelle beredskapen ved instituttet, fremholder Ulsaker. - Mange har deltatt, og selv om det har medført ekstraarbeid, har samtlige vært veldig positive. En av gevinstene er at vi har fjernet mye usikkerhet. Vi vet ganske enkelt mer om hva vi har å forholde oss til, og det er bra, selv om vi må ha i bakhodet at det aldri går an å gardere seg 100 prosent mot problemer.

Datasystemer, PC-er og teknisk utstyr er instituttenes ansvar, mens bygninger og infrastruktur ivaretas av Teknisk avdeling. Den største utfordringen for sistnevnte er forsyningen av vann og elektrisitet. Institutt for bioteknologi er følsomt for forsyningssvikt når det gjelder både vann og elektrisitet. Instituttet har bl.a. frysere og fryserom som må holde svært lave temperaturer for at ikke prøvematerialer skal gå fløyten. Selv korte strømbrudd kan være ødeleggende. Hvis bygningen av en eller annen teknisk grunn må frakobles strøm, får instituttet alltid låne nødaggregat.
 

Dette er problemet

Det grunnleggende problemet som møter datamaskinbaserte systemer ved overgangen til et nytt sekelskifte, er at mange av disse bruker de to siste sifrene av årstallet. Årstall etter år 2000 kan føre til beregningsproblemer (02-07=-95, ikke +5), og datoer som brukes i logiske operasjoner, vil feile (981018>001018). Dessuten kan tallene 00 og 99 ha vært brukt både som angivelse av årstall og som flagg som styrer beregningsflyten i programmene. Av denne grunn kan det også oppstå problemer ved datoer som 01.09.99, 09.09.99 og 29.02.2000.

Problemene møtes på ulike nivåer, i maskinvare, operativsystem, nett, databaser og programvare. Overgangen fra sentralisert til desentralisert databehandling har ført til at mye av det datamaskinbaserte arbeidet i dag utføres på arbeidsplassutstyr som PC'er og Mac'er.

(Kilde: Rapport om tilpasning til år 2000, Teknisk avdeling.)
 

Les også: Et skrekkscenario
Les også: Hvor sårbare er vi?
Les også: Stanser laboratorieforsøk