Hva er det som skjer når et minne fester seg i hukommelsen? Svaret kan være til hjelp i kampen mot Alzheimers.

Hjerneforsker Edvard Moser:
- For å finne ut hvorfor noen mister sine minner, må man først kartlegge hva som skjer når et minne fester seg i hjernen.

Alzheimers syndrom er en av flere sykdommer og lidelser som har sitt opphav i hjernen. Aldersdemens, hukommelses-svikt, epileptisk utløst hukommesessvikt, synshemning, er plager som rammer mange. Felles for dem er at medisinen vet for lite om hvilke prosesser som ligger bak. Dette er en viktig årsak til at en gruppe forskere ved NTNU nå ønsker å etablere et tverrfaglig miljø for hjerneforskning.

- Dette med kampen mot Alzheimers er et eksempel på mulige anvendelser av det vi steller med ? som er grunnforskning, sier førsteamanuensis Edvard Moser ved Psykologisk institutt.

Sammen med May-Britt Moser representerer Edvard Moser en faggruppe ved Psyko-logisk institutt, ett av tre miljøer som har gått foran for å drive fram en slik tverrfaglig satsing. De andre to gruppene representeres ved professor Hanna Mustaparta ved Zoologisk institutt og professor Arne Valberg ved Fysisk institutt. Professor Mustapartas gruppe arbeider med nervesystemets mekanismer for innkoding av lukt. Gruppen registrerer signaler fra enkeltceller i insekters lukteapparat under presentasjon av dufter. Den søker å forstå både hvordan nervesystemet koder inn duft og hvordan atferd styres av duftinformasjon.

Professor Valberg er på sin side opptatt av hvordan hjernen koder inn sysnsinformasjon i nett-hinnen hos dyr. Gruppen hans samarbeider med Tambar-tun senter for synshemmede i Melhus om rehabilitering av svaksynte.

Innkoding av info

Mosers gruppe forsker på nervecellers mekanismer for innkoding og gjenhenting av hukommelse i hjernen. Gruppen registrerer signaler fra enkeltceller i deler av hjernen, i hukommelsessituasjoner hos rotter.

- Ved bruk av ultratynne elektroder er vi i stand til å fange opp aksjonspotensialet mens de utfører basale fysiologiske og psykologiske funksjoner, forteller Moser.

- Hvordan blir informasjon samlet og lagret i minnet?

-Du kan se på hjernecellene som trær: med røtter som har synapser, eller kontaktpunkter, i endene, hvor info kommer inn, og synapser på grenene, hvor den sendes ut. Vi har milliarder av slike synapser i hjernen, kombinasjonsmulighetene er legio. Man mener at minner lagres i disse kontaktpunktene, sier Moser.

De ulike forskergruppene jobber fra ulike vinkler med problemstillinger knyttet til hjernen. Men målsetningene har mye til felles.

-Vi er alle interesserte i  hvordan informasjon fra omverdenen kodes inn som signaler i nerveceller. Hver for oss har vi etablert teknikker for å registrere grunnleggende signaler fra hjerneceller ? enten i lukteorganer, synssystem eller i hjernens hukommmelsessentra, sier Moser.

Langsiktig

Edvard Moser understreker hvor viktig det er at man lykkes i å få fatt i den unge garde ? hovedfags- og doktorgradsstudenter.

- Det er viktig å få tak i unge folk; vi «gamle» er låst fast i våre fagfelt. Om vi får fatt i unge, før de har rukket å etablere seg, kan vi lykkes med å skape nye faglige konstellasjoner som kan åpne for mye nytt og spennende. Derfor er vårt langsiktige mål å generere et integrert nevrovitenskapelig miljø hvor prosjekter kan oppstå på tvers av tradisjonelle faggrenser, sier han.

Hjernesatsing

NTNU har nå valgt å satse ekstra på hjerneforskning i årene som kommer. Satsingen skjer i sammenheng med universitetets fokusering på tverrfaglig forskning. Til høsten vil det bli satt i gang et hovedfags- og doktorgradskurs i hjerneforskning. Kurset skal fungere som rekruttskole for hjerneforskere.