NTNUs hovedverneombud har dårlig med tid og enda dårligere med penger. - Glemmer universitetsledelsen at funksjonen er lovpålagt? spør Heidi Egseth.

Det er tirsdag, og ved Institutt for fysikalsk elektronikk sitter sekretær Heidi Egseth og skjøtter sin dont. Det har hun mer eller mindre gjort siden 1984, og det består blant annet i å være tilgjengelig for alle instituttets studenter. Det betyr mange, mange henvendelser i løpet av en arbeidsdag, og til tider et temmelig hardt kjør.

I tillegg får hun en rekke henvendelser som gjelder helt andre ting enn instituttets ve og vel. Om hun overhodet skal få gjort instituttjobben, må hun imidlertid bare be kort og høflig om at vedkommende ringer igjen mandag, torsdag eller annenhver fredag. Da inntar nemlig Egseth rollen som NTNUs hovedverneombud, setter seg på et kontor i Teknostallen og er tilgjengelig for andre oppdrag.

- Uholdbart at et hovedverneombud for 4 300 ansatte ikke kan få frikjøpt mer tid, mener Heidi Egseth selv.

Tillitsvalgt for 4 300

Egseth er det samlede universitetets første og hittil eneste hovedverneombud. Det har hun vært siden 1994, og det er hun fordi Arbeidsmiljøloven krever at enhver institusjon skal ha et slikt. Hun er demokratisk valgt og har 15 lokale hovedverneombud under seg, som er knyttet til fakultetene, Teknisk avdeling, UBiT og NTNU-administrasjonen. Under disse finner vi ytterligere 93 verneombud rundt på institutter og avdelinger.

4 300 personer får lønn fra NTNU, og Heidi Egseth er disses valgte tillitsrepresentant for vernearbeid.

Ansvarsområdet er omfattende: Hovedverneombudet skal samordne aktiviteten blant de andre verneombudene. Hun skal gå inn i de sakene som ikke kan løses på lavere nivåer, pluss i saker som omfatter mer enn ett fakultet eller avdeling. Hun er fast medlem i Arbeidsmiljøutvalget, og hun trekkes ofte inn i arbeidsgrupper der man ønsker hovedverneombudets synspunkter representert. Hun skal ha jevnlige informasjonsmøter med de andre verneombudene, og enda jevnligere informasjonsmøter med de miljøene som skal inn i Realfagbygget. I det hele tatt er hennes nærvær påkrevet i alle byggesaker, og dessuten når akutte saker - som for eksempel ulykker - inntreffer.

Må parkere saker

Og igjen - dette er ikke noe Egseth selv har funnet på. Dette er krav loven stiller til funksjonen som hovedverneombud. Og lovens ord er klart: Ombudet skal få fristilt den tida han eller hun trenger for å utføre sine oppgaver. Det mener Heidi Egseth hun ikke på noen måte har:

- Jeg har prøvd å være tilgjengelig for henvendelser alle dager, men da vi begynte å undersøke på instituttet, fant vi ut at jeg ikke brukte mer enn ti prosent av arbeidstida der til å gjøre instituttarbeid. Resten ble vernearbeid. Og det kan verken instituttet eller jeg leve med, beklager Egseth. Et synspunkt hun til fulle deler med instituttes ledelse.

Så nå prøver hun å dele seg i to like deler så godt hun kan. Det innebærer blant annet at hun bare må parkere en rekke saker hun som hovedverneombud absolutt burde ha engasjert seg i. Ingen kan forlange at alle andre - for eksempel de som går vernerunder på Realfagbygget - alltid legger sin virksomhet til mandag, torsdag og annen hver fredag.

- Underlig holdning

Heidi Egseth har flere ganger forsøkt å få frikjøpt mer arbeidstid, men uten resultat. NTNU skiller seg dermed radikalt fra de fleste andre bedrifter det er naturlig å sammenlikne seg med. Ved Universitetet i Oslo er hovedverneombudet frikjøpt på heltid. I Bergen er det halvt frikjøp, men her frikjøper man lokale hovedverneombud ved større byggeprosjekter. Ved RiT er det hundre prosent frikjøp. Og ser man på industrien, skal man ikke opp i en brøkdel en gang, av NTNUs arbeidsstokk, før hovedverneombudene der fungerer på heltid.

Heller ikke Egseths budsjett er egnet til de store fanfarer eller utidig fråtsing i wienerbrød. Hun ble i fjor for første gang bedt om å sette opp et budsjettbehov for 1998, og ba forsiktig om 41 000 kroner. Det endte med 7 700. Disse skal dekke telefon, kopiering, nettleie, litteratur, kjøregodtgjørelse og verneutstyr. Midler til opplæring finnes ikke i dette budsjettet.

- NTNU er jo lovpålagt å ha et hovedverneombud, og faktisk sparer NTNU ganske mange penger på at konflikter blir løst og at bygg blir oppført etter forskriftene, slik at man slipper ombygginger. Da er det underlig at man nærmest velger bort hele funksjonen i en budsjettsituasjon, sier hovedverneombud Heidi Egseth.

Personaldirektøren:
- Instituttet må ta mer-belastningen

-Tillitsvalgte må få tid til å utføre lovpålagte oppgaver, men det betyr ikke at all tida skal frikjøpes, sier personaldirektør Knut Veium.

- Problemstillingen er ikke ukjent, og forholdene må legges best mulig til rette for at folk kan utføre sine tillitsverv. Vi har da også økt verneombudkapasiteten ved å opprette 15 lokale hovedverneombud. Og vi tilbyr ulike former for frikjøp av tillitvalgte i ulike funksjoner. Men det betyr ikke at alle oppgaver knyttet til slike verv, nødvendigvis skal utføres i den frikjøpte tida. Arbeidsstedene må selv ta noe av belastningen ved å ha tillitsvalgte, sier personaldirektør Knut Veium.

- Så når hovedverneombudets instituttledelse finner det uholdbart med en medarbeider som dagen igjennom forstyrres av vernehenvendelser, så blir det instituttets problem?

- Det er mange institutter som sliter med dette, og slik må det være om vi skal ha et tillitsmannsapparat. De aller fleste bruker langt mer enn sin frikjøpte tid på oppgavene som tillitsvalgt, men belastningen går jo på omgang. Ombudene skaffer seg dessuten erfaring og kunnskap som kommer instituttet til gode.

- I dette tilfellet og med dagens økonomiske situasjon har universitetsdirektøren kommet til at 50 prosent frikjøp får holde. Resten må bare belastes instituttet. Men blir situasjonen helt umulig, må jo styreren ta dette opp på nytt med direktøren, sier Veium.
 

Arbeidstilsynet:
- Saken bør til oss

- Hvis situasjonen er uholdbar og partene ikke blir enige, bør saken legges fram for oss, sier sektorleder i Arbeidstilsynet, Knut Foss.

Arbeidstilsynet, 10. distrikt, har hørt snakk om at situasjonen ved NTNU oppleves som vanskelig, men har ikke fått sendt saken til vurdering. - Det vil jeg imidlertid på det sterkeste anbefale at ledelsen eller hovedverneombudet gjør, hvis partene ikke kan bli enige, sier seksjonsleder Knut Foss.

Han vil nødig uttale seg om en sak han ikke kjenner i detalj, men mener at det klart må være toppledelsens og ikke instituttets ansvar når situasjonen føles uholdbar. Han er heller ikke i tvil om at ved en så stor arbeidsplass som NTNU må 50 prosent frikjøp være et absolutt minimum.

- Vi anbefaler alltid at vanskelige saker blir forelagt oss, så vi kan se den fra alle sider og vurdere en løsning, sier Foss.

Arbeidstilsynet har hjemmel for å pålegge arbeidsgiver «tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet». Om tilsynet vurderer utvidet frikjøp som et slikt tiltak, vil altså NTNU måtte rette seg etter det.